Kulturrådets ærespris til Miloud Guiderk
I går vedtok Kulturrådet å gi Miloud Guiderk æresprisen for 2017.
Guiderk startet blant annet Cosmopolite scene i Oslo, og Musikkflekken i Sandvika, og har i over 40 år jobbet i norskmusikkliv.
– Guiderk er en pionér på sitt felt, som gjennom langvarig innsats har satt dype spor i kulturlivet. Han har brakt sterke kunstnere til scenen, og gjennom det skapt en større offentlighet, sier rådsleder Tone Hansen i en pressemelding.
• Musikkultur portretterte Guiderk i 2008. Les det opprinnelige portrettet her.
Kulturrådets ærespris deles ut til en person som har gjort en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv. Den har vært delt ut siden 1968.
I begrunnelsen for årets pris heter det at «Miloud Guiderk mottar æresprisen for sitt genuine engasjement og arbeid på konsertarrangørfeltet gjennom mer enn 40 år. Allerede på 70- og 80-tallet hentet han etterspurte stjerner i jazz- og verdensmusikkfeltet hit, som ikke ville funnet veien til Norge uten hans kontaktnett, initiativ og risikovilje. De siste 25 årene har han gjort Cosmopolite scene til en arena som holder kunstnerisk kvalitet høyt, og som samtidig bringer ulike stemmer til det norske publikummet.
Guiderk har bidratt til å utvide det norske musikkfeltet, og gjennom det, det norske samfunnet. Han har utviklet arenaer for et større mangfold av uttrykk.»
Kulturrådet skriver at det med denne prisen ønsker å løfte frem hvilken verdi og betydning en enkeltperson som Miloud Guiderk kan ha for utviklingen av kulturlivet i Norge.
Æresprisen er på 600 000 kroner og en æresprisstatuett av billedhugger Elena Engelsen.
Om vinneren:
Marokkanske Guiderk kom til Norge i 1970, og siden han etablerte EmmaJazz i en gymsal på Emma Hjorts hjem i Bærum i 1975 og frem til Cosmopolite i år feirer 25 års jubileum, har han introdusert nye musikere for hverandre og for nye publikumsgrupper.
Scenene han har etablert, som Musikkflekken i Sandvika og Cosmopolite, har vært arenaer for internasjonal musikk og kulturelt mangfold. At innvandrere og nordmenn kunne møtes, både på scenen og i salen, har hatt betydning for norsk musikkliv og festivaler som Oslo World og Melafestivalen.