– Jeg er glad jeg valgte en orkesterlinje da jeg tok master. Jeg ville ikke vært der jeg er nå uten et orkesterperspektiv i studiet, sier Hanna Kilpinen. Den finske cellisten har jobbet i det norske operaorkesteret siden 2010, da hun gikk ut fra orkesterlinjen på Högskolan för scen och musik ved Göteborgs Universitet. Nå har hun studiepermisjon fra stillingen for å bidra til forskningsbasert utvikling av et nytt orkesterakademi i Tampere. Hun ser mange paralleller til egen studietid. Samtidig har mye endret seg i arbeidsmarkedet.

– Mange orkestre er lagt ned de siste årene, og dyktige musikere fra hele verden reiser langt for å prøvespille til faste stillinger. Situasjonen i Finland er som i Norge, og nå tas det grep i den finske musikerutdanningen. Mitt bidrag er en studie av ulike modeller for orkesterutdanning, intervjuer med studenter i Tampere og intervjuer med profesjonelle musikere fra hele Norden. Orkestermasteren i Göteborg er én modell jeg ser på i dette arbeidet, det samme er strukturen for et nytt orkesterakademi i Helsinki. Jeg tror en praksisrettet orkesterutdanning med fokus på repertoar og prøvespillstrening kan styrke studentenes mulighet for å hevde seg i dagens marked. Det gjorde orkesterlinjen i Göteborg for meg, sier Kilpinen.

– Haster å ta grep

Debatten om en mer spisset orkesterutdanning i Norge har blusset opp med jevne mellomrom de siste årene. I høst har MFO og Norges musikkhøgskole (NMH) utfordret hverandre i kronikker her i Musikkultur, på musikkultur.no. Sentrale poeng var ansvarsfordeling mellom kultur- og utdanningsinstitusjoner, bærekraftige strukturer for musikkutdanning i en (fram)tid der endring er normen, og den gordiske knuten kjent som samarbeidsavtaler mellom orkester og utdanningsinstitusjon De siste årene har flere lokale initiativ vært prøvd ut. Noen har vært vellykket, andre har strandet.

Nå mener Frode Thorsen, leder for Rådet for utøvende musikkutdanning, at tiden er moden for å tenke nytt og løfte opp temaet på nasjonalt nivå.

– Jeg vil sette spissing av orkesterutdanning på dagsorden i rådet vårt, hvor alle utøvende musikkutdanninger er representert. Er vi enige om en felles satsing, noe jeg tror vi er, bør vi ta det videre til diskusjon med orkestrene raskt. Dels fordi det haster å ta grep for at flere studenter skal komme på et nivå der de vinner prøvespill. Og dels fordi jeg opplever at orkestrene ser annerledes på rekrutteringsansvar og samarbeidsmåter nå enn for bare noen år siden, sier Thorsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

MFO har utfordret NMH til å opprette en orkestermaster i Norge. Thorsen er ikke negativ, men peker på at nye studiemodellstrukturer bare er én av flere muligheter.

– En annen innfallsvinkel er hvilke muligheter som ligger i eksisterende program, der studentene selv kan spisse sin fordypning ut fra interesser og motivasjon. Skulle et tilstrekkelig antall studenter i Bergen ønske en mer spisset orkesterkompetanse, kan man eksempelvis se etter konkrete muligheter for dem i samarbeid med Harmonien. Vi registrerer også at akademimodellen er på fremmarsj. Så dette må vi se nærmere på i et helhetlig perspektiv, og ikke lukke for ulike løsninger lokalt, sier Thorsen.

Flere modeller i Sverige

Orkesterutdannelsene i Sverige er eksempler på at ulike modeller kan leve godt side om side. Mens Kungliga musikhögskolan i Stockholm har en tradisjonell modell, med praksisplasser i profesjonelle orkestre, gir Göteborgs modell mengdetrening i studentorkestre. Hele 16 symfoniorkesterproduksjoner og to fullskala operaproduksjoner inngår i et studieløp, i tillegg til arbeid i mindre ensembler og 12 såkalte mock auditions for prøvespilltrening.

– Vi tok et strategisk valg da vi opprettet tilbudet for 13 år siden. Vi la ned diplomutdanningen og det bredere masterstudiet vårt, og spisset profilen på utdanning av orkestermusikere med mye repertoarkunnskap og spilleerfaring, sier Anders Köllerström, enhetssjef ved Högskolan för scen och musik i Göteborg.

– Bør ikke orkesterstudenter også prøve seg i profesjonelle rammer?

– De jobber med profesjonelle dirigenter og solister, men har ikke praksisplasser i profesjonelle orkestre slik som i Stockholm. Men deres ordning har også begrensninger. Hvor mye får studentene faktisk spilt? Våre studenter prøver seg på alle stemmer og roller på sitt instrument, også konsertmester- og stemmelederrollen. Det gir en verdifull erfaring og forståelse, sier Köllerström.

Han legger til at mange studenter også har vikarjobber ved siden av studiet, og dermed får i pose og sekk.

– Hvilke endringer vurderer dere for studiet?

– Vi vil styrke arbeidet med holdninger og kammermusikk. Med studenter fra hele verden som skal inngå i kollektive prosesser i et langt yrkesliv, er det viktig å drilles i hvordan man omgås i et kollegium og hvilke forventninger man møter i yrkeslivet.

– Hva er de største utfordringene?

– Vi opplever et frafall underveis i studiet. Dersom studenter vinner prøvespill, hender det at de avbryter utdannelsen framfor å søke om permisjon. For oss er det et planmessig mareritt, siden vi baserer opptakene på orkesterbesetning. Samtidig ser vi at søkertallene er høye, og de fleste får jobb etter endt utdanning.

Praksis gir profesjonalitet

Fløytist Sigrid Holmstrand gikk siste året på NMHs utøvende masterprogram da hun ble tilbudt fast jobb i Harmonien i Bergen i fjor. Hun mener orkestererfaringen var nøkkelen til at hun gikk seirende ut av prøvespillet.

– Å kastes ut på dypt vann i profesjonelle sammenhenger har vært nødvendig for min utvikling. Jeg hadde to års arbeidserfaring fra forsvarskorps før masteren, og visste at NMH hadde et fleksibelt løp som gjorde frilansing mulig underveis. Jeg jobbet rundt 70 prosent av tida, og fullførte på normert tid. Da lærer du å disponere tida godt, sier Holmstrand.

Blant oppdragsgiverne hennes var KORK, Det norske blåseensemblet og Operaorkesteret. I tillegg var hun stipendiat i Oslo-Filharmonien (OFO), et valgemne ved NMH på 15 studiepoeng. Hver student mottar 60 000 kroner i stipend, og forpikter seg til å delta på seks prosjekter med fire til seks dagers orkestertjeneste.

– Det var fantastisk, ikke minst fordi jeg fikk en veileder i orkesteret. Jeg var også heldig som gikk rett ut i jobb. Jeg tror mange kan få et sjokk etter studiet hvis de ikke har kommet seg innafor i orkester underveis. Man må være på for å få gjentatte vikarjobber, og man må selvsagt være god på prøvespill. Jeg var bevisst på å øve mye orkesterutdrag, og førte øvingsdagbok som en idrettsutøver, sier Holmstrand.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Det har vært en veldig suksess, sier universitetslektor Sven-Erik Sandlund om studiemodulen på 30 studiepoeng. Som i Oslo får studentene et stipend.

– Opprinnelig ville orkesteret starte et eget akademi, men manglet de økonomiske musklene. Siden vi kjente hverandre godt, var det kort vei til å innlede et samarbeid.

Sandlund sier det var et premiss at studentene skulle tilbringe hele studietiden i konserthuset, omgås musikerne hele dagen og integreres i orkesterorganisasjonen.

– De undervises av stemmeleder, har ensemblespill, mock auditions, og spiller i to produksjoner hver måned.

– Hvilke endringer vurderer dere for studiet?

– Vi vil lempe på kravene om masterutdanning og språkkunnskaper. Dette er et internasjonalt akademi, og ikke alle utøvere har de samme språklige forutsetningene. Det skal ikke stå i veien for en stor mulighet for orkestertalenter, mener Sandlund.

– Hva er de største utfordringene?

– Internt er forankring i orkesteret essensielt. Det har fungert bra, og dersom det hersket usikkerhet i starten, er stemningen positiv nå. Eksternt har det vært diskutert om ordningen tar plasser fra frilansmarkedet og praksisordninger ved Musikhögskolan. Det skal det ikke gjøre, men det kan oppstå, og vi er oppmerksomme på problemstillingen.

– Ungdommer motiverer

Også orkestersjef Anders Linder i Kungliga Filharmonikerna, er fornøyd med ordningen.

– Vi vil ha dette som en permanent ordning. Akademiet gir oss større mulighet til å påvirke valget av studenter som får spille med oss, og på hvilke produksjoner. Det skal fortsatt være Kungliga Filharmonikerna som spiller, påpeker Linder.

De har utformet en særavtale med den svenske musikerorganisasjonen, og kaller ordningen en vinn-vinn-situasjon for alle medvirkende.

– En intern undersøkelse viser at musikerne våre motiveres av å ha ungdommer i hus. Og studentenes utbytte av å fostres opp hos oss er målbar når vi ser hvor mange fra første kull som har vunnet prøvespill i ettertid. Det er et tankekors at åtte av ti av våre sist ansatte musikere ikke er svenske. I et annet orkester var tallet ti av ti.

– Ikke alle studentene på orkesterakademiet er svenske?

– Nei, det skal de heller ikke være på et internasjonalt akademi. Svenske studenter kan jo også søke på orkesterakademier andre steder. Det viktige er at vi lykkes med en reell integrering av studenter i yrkeslivet. Musikkutdanningene har vært på vei lenger og lenger bort fra praksisfeltet. Dette kan være én måte å snu trenden, sier Linder.