Han er kritisk til organiseringa av Den kulturelle skolesekken (DKS) i Bergen.

1. desember var det søknadsfrist for utøvere som vil turnere med sine prosjekter i DKS i Bergen, landets største direktekommune. Direktekommuner har tatt på seg hele ansvaret for Skolesekken i sin kommune.

Les mer om direktekommunene her.

Utlysninga på Bergen kommunes hjemmesider er presentert under tittelen «Tilskuddsordning: Tilbud til Den kulturelle skolesekken i Bergen 2018/2019». Kunstnerne bes her om å sette opp et balansert budsjett, ha gjennomtenkte planer for markedsføring, og skrive rapport og regnskap etter endt prosjekt.

– Dette minner mest av alt om en rein støtteordning, og er noe helt annet enn det Rikskonsertene var, nemlig et fullverdig produksjonsapparat, sier Kjell Erik Husom, musiker og regionlagsleder i MFO Hordaland og Sogn og Fjordane.

Han mener at DKS Bergen ikke følger bransjestandard når de verken tilbyr produksjonskompetanse, administrativ eller organisatorisk hjelp til utøverne, eller gir dem muligheten til å opparbeide seg ansiennitet og ta ut lønn.

– Dette er under enhver kritikk, sier Husom, og forteller at arbeidsforholdene i og organiseringa av DKS Bergen er blitt diskutert i MFOs regionlag.

Teksten fortsetter under bildet.

• Les også: Kulturtanken: – Tariff og sykelønn er bytta ut med bransjestandard og inspirasjon

Utøveren har hele ansvaret

Anlaug Ersland er rådgiver i fagavdelingen for kunst og kulturutvikling i Bergen, og ny i rollen som DKS-koordinator. Hun forklarer at kommunen har lagt ut et elektronisk søknadsskjema for å gjøre arbeidet lettere, både for utøvere og administrasjon.

– Vi ser at det kan oppfattes som at dette er en tilskuddsordning, men det er det altså ikke. Vi har valgt å legge ut et elektronisk søknadsskjema, slik at vi kan bruke de samme saksbehandlingssystemene som vi bruker til annen saksbehandling i kommunen. Vi ser at tjenestebeskrivelsen har vært litt uklar, og har endra teksten, slik at det helt tydelig framgår at dette ikke dreier seg om en tilskuddsordning, sier Anlaug Ersland.

Teksten fortsetter under bildet.

Hun bekrefter at mye av det organisatoriske arbeidet faller på utøverne. Kommunen har ingen egen produsent eller turnélegger, og kunstnerne må sjøl legge inn produksjonene i en nettløsning for å opprette kontakt med de ulike skolene. Kommunikasjon mellom skole og produksjon går i hovedsak gjennom kunstneren.

– Slik opprettes det kontakt tidlig i prosessen og begge parter er inkludert i planlegging, forteller Ersland.

– Hvordan sikrer dere kvaliteten på dialogen når dere overhodet ikke er involvert?

– Kulturavdelingen og fagavdelingen for skole i Bergen kommune samarbeider godt. Fagavdelingen for skole bruker også mye tid på kontakt med skolene i tilfeller der programtilbud ikke oppnår forventet påmelding, og jobber tett med kulturkontaktene i skolene. Vi får høre hvis noe går galt. Tilbakemeldingene vi har fått, både fra utøvere og skoler, er at det er positivt med denne direkte kontakten, sier Ersland.

– Får kunstnerne betalt for alt arbeidet med administrasjon?

– Når kunstnerne melder inn produksjoner til DKS Bergen, gir de en pris på tilbudet, som inkluderer administrasjon og øvrige kostnader. I summen som vi betaler for hver enkelt produksjon ligger derfor honorar, utgifter knytta til administrasjon, transport, innkjøp av utstyr, og materiell til bruk i undervisning. Det vi ikke dekker er kostnader i forbindelse med innøvingsdager og produksjon. Honorarsatsen i Akershus-avtalen er vår minimumssats, forteller Ersland, og legger til at kunstnere kan søke om økonomisk støtte til produksjon av DKS-programmer gjennom kommunens øvrige tilskuddsordninger.

• Les også: Er det plass til Plopp i framtidas skolesekk?

En av kommunene som bruker minst per elev

I oktober la Oxford Research fram en evaluering av de 12 direktekommunene i DKS-ordninga. I rapporten kan vi lese at Bergen kommune er en av dem som bruker minst penger per elev. Det totale budsjettet per elev i Bergen var i 2016 på 231 kroner, ifølge rapporten. Til sammenligning var det totale budsjettet i Tromsø kommune på 635 kroner per elev. Bergen er også en av landets eldste direktekommuner, med en historie tilbake fra da DKS ble etablert, i 2001. Kommunen står sjøl for rundt 30-40 prosent av finansieringa av Skolesekken. Resten er spillemidler fra staten.

Tilstreber mindre byråkrati

Anlaug Ersland forklarer at kommunens modell i en årrekke har vært å ha en liten administrasjon for DKS.

– Vi har vektlagt et godt samarbeid mellom fagavdelingen for kunst og kulturutvikling og fagavdelingen for skole. Dette blant annet for å kunne styrke dialogen mellom utøverne og kulturkontaktene i skolene, og for å sikre gode kvalitative opplevelser for elevene i bergensskolen, sier Ersland.

Kjell Erik Husom roser intensjonen om et slankt byråkrati, men er usikker på om det kommer elever og utøvere til gode, når kunstnerne sjøl må gjøre alt det administrative arbeidet.

– Jeg er redd kvaliteten går ned når musikere må bruke tid på arbeid de egentlig ikke har kompetanse i, i stedet for å konsentrere seg om det kunstneriske. Det var sikkert sider ved Rikskonsertene som ikke fungerte, men her hadde man iallfall et apparat som la til rette for kunstnerisk produksjon, av folk som hadde nettopp dette som sitt spesialfelt. Det er en god tanke at man vil bruke mest mulig av midlene på formidling, men ved denne måten å organisere seg på mister man også kontrollen over kvaliteten på konsertene. Sjøl om mange musikere er flinke til å produsere, er man prisgitt at kunstneren kan dette, påpeker Husom.

Han mener at det bør være et produksjonsapparat tilgjengelig ved behov. Dersom kunstneren sjøl ønsker å være produsent, må dette arbeidet lønnes ordentlig.

– Tanken bak etableringa av Kulturtanken var blant annet å videreføre det arbeidet Rikskonsertene har gjort. Slik framstår det ikke nå. Resultatet er ikke en forbedring, men en fullstendig rasering, mener Husom.

• Les også: Kulturtanken svarer om valg og framtidsutsikter

Musikerne fakturerer hverandre

Lønns- og arbeidsbetingelser varierer i de ulike fylkene og direktekommunene. I DKS Bergen må kunstnerne ta jobben som selvstendig næringsdrivende, og kan ikke velge å være lønnsmottakere.

– Dette bør være et valg, mener Kjell Erik Husom.

Bergen kommune kjøper ferdige produksjoner til sitt DKS-program. I produksjoner hvor det er flere utøvere involvert, utbetales honoraret til ensemblet eller kontaktpersonen for produksjonen. Det inngås ingen direkte kontrakter eller avtaler med hver enkelt kunstner, bekrefter Ersland.

– Hvordan kan dere være sikre på at kunstnerne får det honoraret de har krav på når dere ikke inngår avtaler med dem, eller de ikke har mulighet til å fakturere dere direkte?

– Vi ber om rapport etter endt prosjekt. Dette er en tillitssak mellom oss og utøverne. De rapporterer til oss, og viser dermed hvordan de har utbetalt honoraret. Vi stoler på at opplysningene vi får er riktige. Jeg regner med at vi hadde hørt fra dem som eventuelt ikke hadde fått sin andel, sier Ersland, som ikke har mottatt noen klager fra utøverne i Bergen.

– Hvorfor er det ikke mulig å være lønnsmottaker?

– Det har vært en innarbeidet praksis å gi honorar. Dette er utøverne innforstått med, og vi har ikke fått noen spørsmål om muligheten for å utbetale lønn, sier Ersland, som håper at kunstnerne tar kontakt dersom de er misfornøyde.

– Vi vil ha en åpen dialog, understreker hun.

• Les også: MFO arbeider for å sikre musikerjobber i Kulturtanken