Ny regjering: Venstre kan dra kulturlivet i positiv retning, mener MFO
MFO-leder Hans Ole Rian tror Venstre kommer til å dra kulturpolitikken mot sentrum, men synes det er vanskelig å lese noe konkret ut av den nye regjeringsplattformen.
I går ble det klart: Venstre blir del av en ny regjering med Frp og Høyre. Hva vil det ha å si for kulturlivet?
– Utafor regjering har Venstre vært med på å snu en del av kultursakene i positiv retning, påpeker Hans Ole Rian.
• Les også: – Alt kommer an på hvem som blir kulturminister
Stor skepsis til dagens kulturminister
Det er ingen hemmelighet at kunstnerorganisasjonene er lite fornøyde med Linda Hofstad Helleland (H) som kulturminister, og mye avhenger av hvem som nå overtar denne posten.
– Ryktene sier at Venstre ønsker seg kulturministeren, og det vil i så fall bli en forbedring fra dagens regime. Men samtidig har en kulturminister i dag mindre handlingsrom enn under den rødgrønne regjeringen, som hadde mål om at én prosent av statsbudsjettet skulle gå til kultur. Dagens regjering har sagt at kultur er mye mer enn statlige penger, men det er tross alt penger som driver dette området også, og for våre medlemmer er de statlige bevilgningene viktige for i det hele tatt å kunne følge lønns- og prisvekst, påpeker Rian.
Han ønsker seg en kulturminister som inviterer til dialog med feltet – bredt, tett og ofte.
– Det er en betydelig skepsis i kulturlivet mot hvordan departementet håndterer prosesser de er inne i, og vi kan gjerne få en kulturminister som er opptatt av kultur, ikke bare kultur som idrett, sier Rian.
Teksten fortsetter under bildet.
– Mange tomme formuleringer og lite konkret
MFO-lederen finner få konkrete formuleringer i regjeringsplattformen.
– Det er mye «vurdere», «legge til rette» og «videreføre» – ja, i det hele tatt mye vurdering og veldig lite konkret. Men samtidig, på den positive siden, skriver regjeringen at den vil «gjennomgå rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende for å sikre deres sosiale rettigheter». Det er bra! Spesielt at det står «sikre deres sosiale rettigheter». Mye kan gjøres med enkle grep, for eksempel å gi 100 prosent sykepenger til selvstendig næringsdrivende fra 17. dag, sier Rian.
Åndsverk er omtalt flere ganger i den nye plattformen. Rian er usikker på om dette er positivt eller negativt.
– Det står blant annet at man skal arbeide for en modernisert åndsverklov. Det kan bety både en forbedring og en forverring for skapende kunstnere. Sånn som Kulturdepartementet tolka det sist, var det voldsomt ubalansert i vår disfavør. Det lå da an til at skapende kunstnere kunne miste rettigheter.
• Les også: – Et tilbakeskritt for skapende kunstnere
Rian mener dessuten at de tre regjeringspartiene burde ha nevnt noe om UDs kulturmidler når de skriver at de vil «legge til rette for økt eksport av kunst og kultur».
– Det står også mye om forutsigbarhet, og det er jo fint, men hva forutsigbarheten innebærer står det ingenting om, sier Rian, og påpeker at dette kan bety både kutt og økte tilskudd.
Kulturskoletilbudet er også omtalt i plattformen, som ble formulert på Jeløya i Moss. Det er Rian glad for, men:
– De må ta inn over seg at kulturskoletilbudet er lovfesta, og i loven står det at det skal organiseres i tilknytning til skoleverket. I plattformen er skoleverket tatt helt ut, og det er jeg veldig kritisk til, sier MFO-lederen, som også mener at rammeplanen for kulturskolen må få en sterkere nasjonal plass.
Den nye regjeringsplattformen – svart på hvitt
I den nye regjeringsplattformen står det at de tre partiene vil styrke det frie feltet. Det står også at: «Regjeringen vil derfor gjennomgå rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende for å sikre deres sosiale rettigheter, samt redusere skjemaveldet og sørge for kompetanse om entreprenørskap og forretningsdrift.»
Den nye regjeringen skriver dette om åndsverk:
«Den som skaper et åndsverk, skal ha vern mot misbruk og sikres rimelig vederlag. Regjeringen vil stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk innhold, og sikre at den norske kulturnæringen har minst like gode rammebetingelser som andre næringer.»
Dette vil den nye regjeringen (sitert direkte fra plattformen):
• stimulere til maktspredning i kulturlivet, både geografisk, organisatorisk og økonomisk.
• at offentlig støtte til kultur i større grad skal gå til framvisning, ikke bare produksjon.
• legge til rette for forutsigbare rammevilkår for kunst- og kulturinstitusjoner, blant annet ved å vurdere modeller for mer forutsigbare tilskuddsordninger.
• legge til rette for det frie feltet innen kunst og kultur, og bidra til forutsigbarhet for grupper og frilansere på ulike kunstfelt.
• videreføre gode og langsiktige stipendordninger for kunstnere.
• styrke den private finansieringen av kulturfeltet, blant annet gjennom OPS og insentivordninger som gaveforsterkningsordningen.
• bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet og vektlegge kulturens næringspotensial.
• videreføre kunstnerassistentordningen.
• fortsette satsingen på Talent Norge.
• legge til rette for økt eksport av norsk kunst og kultur gjennom gode insentivordninger og større samling av kompetansen i klyngemiljøer i alle deler av landet.
• forenkle regelverket og redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren.
• videreføre arbeidet med digital formidling av kunst og kultur.
• foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert lover for bibliotek, museer og arkiv.
• ferdigstille det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte.
• vurdere innretning og fordeling av tippemidler til kulturbygg og frivillighetseide bygg innenfor rammen av dagens tippenøkkel.
• arbeide for en modernisert åndsverkslov.
• sikre at rettighetshaver skal ytes vederlag for sitt arbeid uavhengig av formidlingsplattform.
• utrede varigheten av opphavsrettens vernetid for bruk i lys av våre internasjonale forpliktelser.
• legge til rette for at norske åndsverk gjøres tilgjengelig på internett når vernetiden utløper.
• legge til rette for samarbeid mellom kulturskolene, skolefritidsordninger og frivilligheten, og på denne måten sikre flere barn tilgang til kulturskolene gjennom økt tilgjengelighet og gode ordninger for lavinntektsfamilier.
• styrke kulturskolenes rolle som regionale talentaktører.
• vurdere hvordan kulturtilbudet for barnehagebarn kan forbedres nasjonalt.