For en drøy måned siden ble Trine Skei Grande kulturminister. I denne utgaven av Musikkultur intervjuer vi henne om noen av de store spørsmålene for kulturlivet.

Jeg skjønner jo at vi har justert forventningene ned over ganske lang tid, når jeg blir begeistret for at kulturministeren i det hele tatt har en grunnleggende holdning til kunst og kultur, og kan forklare hvorfor hun mener det er viktig. Utover «mange mennesker finner glede i kunst og kultur».

Kultur er ytring, sier Skei Grande. Og vips, så har hun plassert kunstuttrykk på samfunnets øverste hylle.

Ytringsfriheten er såpass viktig og sentral at den er nedfelt i menneskerettighetene, og i grunnlover over hele verden, også den norske. Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratiet, for menneskenes frihet og selvstendighet. Blant mye annet. Med dette er kunsten noe langt mer enn til pynt. «Ytringsfrihet bør finne sted,» står det i grunnlovens §100. Men ikke bare det. I loven står det også at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Grandes forståelse er altså at det påligger myndighetene å bruke penger og krefter på å sikre kunstuttrykk.

Dette er ikke nødvendigvis nytt for den som lever av kunst. Det nye er at landets øverste kulturpolitiker sier det.

Man kan iblant lure på hvilken forskjell det gjør hvem som er kulturminister. Dette var en viktig og grunnleggende forskjell.

Lederen sto først på trykk i Musikkultur nr 2/2018, som kom ut 10.mars