Kunstneres ytringsfrihet: Alarmerende utvikling i Vesten
Ytringsfriheten for kunstnere er under press over hele verden. Organisasjonen Freemuse advarer nå mot en alarmerende utvikling også i vestlige land.
Jan Lothe Eriksen, daglig leder i organisasjonen Safemuse, forklarer utviklinga slik:
– Framveksten av høyreradikalt tankegods har gjort det legitimt å hetse og stanse ytringer. Dette er trigga av blant andre Trump, men vi finner det også i Europa. Vi kan se noen nye tendenser som er ganske dystre, sier han.
Spania er versting
Rapporten «The state of artistic freedom», som ble lagt fram torsdag 15. mars i Stockholm, gjør opp status for kunstneres ytringsfrihet i 2017. Rapporten er utarbeida av Freemuse, en organisasjon som arbeider for at kunstnere over hele verden skal kunne ytre seg fritt.
Ganske overraskende topper Spania den lite flatterende lista over hvilke land som har hindra musikere i å ytre seg gjennom sin kunst. 13 rappere ble fengsla i Spania på grunn av musikken sin i løpet av 2017 – dette er flere musikere enn i noe annet land i verden.
– Rappere er gjerne aktivister, de er høyrøsta og direkte, og har ofte en politisk agenda. Det er ikke spesielt overraskende at det er akkurat denne gruppa av musikere som er utsatt. Det har vi sett i både Nord-Afrika og Midtøsten. Det overraskende er at dette skjer i Spania. Her ser vi en tydelig forandring fra tidligere år, sier Jan Lothe Eriksen.
• Les også: Forfulgte og sensurerte musikere får eget plateselskap
Vesten på topp 10-lista
I fjor ble det i gjennomsnitt reist tiltale mot én kunstner i uka. Topp 10-lista over land der kunstneres ytringsfrihet er blitt angrepet, inneholder Kina, Cuba, India, Iran, Israel, Mexico, Polen, Venezuela og USA, i tillegg til Spania. I disse landene ser Freemuse en alarmerende utvikling for kunstneres mulighet til å ytre seg gjennom sin kunst.
Store mørketall
Rapporten fra Freemuse består av 553 dokumenterte saker der kunstnere har opplevd ulike sanksjoner på grunn av sine ytringer. Disse sakene er fordelt på 78 land. Noen er mer alvorlige enn andre. To kunstnere er blitt drept og 48 fengsla. Blant de fengslede er det en overvekt av musikere, hele 31 stykker. Men dette er bare toppen av isfjellet.
– Når hele den kvinnelige befolkningen i et land ikke får opptre, synes ikke dette i noen statistikk. Her er det store mørketall. Det man kan dokumentere er enkeltsaker, kun et bilde på hva som skjer, understreker Lothe Eriksen.
Noe annet som ikke fanges opp i rapporten er at kunstneres bevegelsesfrihet er blitt innskrenka de siste åra.
– I Europa er det et økende problem at kunstnere fra land i sør nektes innreise for å holde konserter eller delta på konferanser, forteller Lothe Eriksen.
Også i Norge er det blitt vanskeligere for kunstnere å få opphold.
Myndighetene står for flest overgrep
Det er myndighetene som står for flest angrep på kunstneres ytringsfrihet. Metodene for å kneble ytringer er varierte. Det kan være å vedta vage lover som gir stort rom for tolkning, erklære unntakstilstand som gjør at normalt lovverk ikke lenger gjelder, eller rett og slett ignorere internasjonale menneskerettigheter som landet har forplikta seg til å følge. Myndighetene omgår også straffriheten for kunstneriske ytringer ved å komme med trusler mot kunstnere og deres familier, eller ved å sikte dem for kriminelle handlinger som ikke har noe med kunsten å gjøre. Denne typen saker fanges ikke opp av observatører og menneskerettighetsaktivister.
• Les også: Fryktløs fighter – portrett med Deeyah
Religiøse autoriteter med loven i egne hender
Religiøse autoriteter står også for en voksende andel av angrepene mot kunstneres ytringsfrihet. Mange av disse religiøse miljøene er sammenfletta med politiske strukturer. Gruppene tar ofte loven i egne hender og driver en egen form for justis mot kunstnere de mener går mot religionens doktriner.
Men mens myndigheter og religiøse miljøer dominerer lista over dem som går til angrep på kunstneres ytringsfrihet, ser Freemuse også at mange kunstnere blir offer for bevæpnede og voldelige grupper, ikke-statlige organisasjoner og institusjoner som har egne agendaer.