Kirkemøtet: Anerkjenner kulturen i kirken
– Kirken er en nesten like stor kulturarena som kulturhusene, minner han om.
Kirkens kunst- og kultursatsing var et av temaene under Kirkemøtet, som ble avslutta i dag i Trondheim. Anders Hovind, organist og nestleder i MFO, var tilstede under hele møtet, og er positiv til hva som kom ut av debatten og vedtaket om veivalg for kunst og kultur i Den norske kirke.
– Det er blitt et godt dokument som sier mye om kulturens og kirkemusikkens plass i kirken. Debatten om kulturens egenverdi kontra en instrumentell tilnærming, har man også i kirken. Vedtaket som er fatta av Kirkemøtet anerkjenner kulturens og kirkemusikkens plass som en integrert del av kirkens virksomhet, ikke bare som pynt på kaka, mener Anders Hovind.
Vedtaket i Kirkemøtet sier også at hvis kirken skal lykkes med sin kultursatsing, kan ikke kirkemusikerstillingene være for små.
– Det er viktig fortsatt å kjempe for hele kirkemusikerstillinger, understreker Hovind.
• Les også: Kirkekunst – in your face
Kirkens kunstnerstipend
Noe av det positive som kom ut av møtet, ifølge Hovind, er at Kirkemøtet ber Kirkerådet utrede muligheten for et kunstnerstipend i kirken.
– Tanken er at dette skal være en slags stipendordning. Stipendene kan gis over noen måneder til kunstnere som jobber med spesielle prosjekter, sier Hovind og håper at Kirkerådet følger dette opp.
Han savner riktignok at det også blir tatt grep om en lokal finansiering av kirkemusikalsk virksomhet.
– Det bør være mulig å søke om midler på for eksempel bispedømmenivå. Dette kunne Kirkemøtet ha gjort noe med ved å be Kirkerådet om en tilsvarende utredning av en finansieringsordning for kultur.
• Les også: Kirkemusikere er lei av usynliggjøring
Framtida er ikke bare lys
Det er blitt flere kulturarrangementer i kirken, og kulturen tiltrekker seg også flere publikummere, viser tallene fra kirkelig årsstatistikk. Hovind ser likevel ikke udelt positivt på framtida til kunsten og kulturen i Den norske kirke.
– Framtida er veldig avhengig av hvordan kirken prioriterer. Hvis den gjør kulturen til en fanesak, kan vi håpe at framtida ser noe lysere ut, men som helhet tror jeg at kirken får det trangere økonomisk, og er nødt til å prioritere mellom ulike oppgaver i større grad.
• Les også: Kirkemusikere tvinges til deltid
Tre tiltak for kulturen i kirken
Hovind peker på tre tiltak som kan gjøre kirken til et kulturelt fyrtårn i framtida. Disse ble formulert i et notat til komiteen som arbeidet med kultursaken på Kirkemøtet. Notatet ble ført i pennen av MFO, Kirkemusikksenter Nord, Ung Kirkesang og Norges Kirkesangforbund.
– Det første er en anerkjennelse av at kirkekultur og kirkemusikk bør være en fanesak for kirken framover. På dette området kan kirken vise til vekst, og derfor er det naturlig å satse på dette feltet. Kirken er en betydelig kulturaktør, men går litt under radaren for mange som er opptatt av kultur, påpeker Hovind.
Det andre punktet på tiltakslista er kirkemusikerne – ryggraden i kirkens kulturarbeid.
– Kirkemusikerne må anerkjennes for den jobben de gjør lokalt, og vi må få flere større kirkemusikerstillinger, sier MFOs nestleder og viser til Sverige:
– Der utlyses det stort sett 100 prosentstillinger, mens det her i Norge er langt mellom slike utlysninger. Til tross for at vi har mast på større stillinger i 30-40 år, er det fortsatt for få hele stillinger. Vi ser nå dessverre en motsatt tendens, at det kuttes i stillingsprosenter for å spare penger.
Det tredje tiltaket Hovind foreslår er å opprette et kirkelig kulturfond, eller en liknende ordning for finansiering av kirkekultur. Dette fikk ikke gjennomslag i Kirkemøtet. Noen hevder at et slikt fond kan svekke Norsk kulturråds kirkemusikkordning. En defensiv holdning, mener Hovind.
– Man kunne for eksempel ha innretta fondet som en finansieringsordning for samarbeid mellom det profesjonelle kulturliv og amatører, og det kunne ha blitt administrert på regionalt nivå.