– Ja, dette jubler vi over, sier forbundsleder i MFO, Hans Ole Rian, og sikter til familie- og kulturkomiteens innstilling til ny åndsverklov, som ble lagt fram for Stortinget tirsdag 8. mai.

En ny åndsverklov har vært etterlengtet, men mange kunstnere har vært sterkt imot at man endrer på en del viktige prinsipper fra den gamle loven fra 1961. Særlig den foreslåtte paragraf 71 har vært offer for mye diskusjon. Regjeringens forslag sa i korthet at hvis en kunstners åndsverk var gjort på bestilling og betalt av en oppdragsgiver, skulle rettighetene til verket gå til oppdragsgiver. I familie- og kulturkomiteens innstilling er paragraf 71 fjernet.

– Så langt ser det ut til at kunstnerne har fått gjennomslag for de fleste av sine krav, sier Ingrid Kindem, styreleder i NOPA, til Musikkultur.

– Det var stor glede og lettelse da medlemmer av komiteen kommenterte flere av paragrafene kunstnerne har vært spesielt opptatt av. Det gjenstår å finlese hele loven. Noen av paragrafene har også merknader som regjeringen må arbeide videre med. Det er lagt ned en betydelig jobb fra kunstnernes side i arbeidet med loven, understreker Kindem.

Loven skal endelig vedtas i Stortinget 15. mai.

• Les også: Ellen Andrea Wangs innlegg om åndsverkloven.

Tvisteløsning og digitale plattformer

Rian er også letta og glad for at familie- og kulturkomiteen har fjernet den omstridte paragraf 71.

– Forkastingen av paragraf 71 er en stor seier. Videre er det bra at kunstnerne har fått gjennomslag for at vederlag for strømming i klasserom ikke fjernes, men at det tvert imot skal utredes videre av regjeringen, sier Rian.

I innstillingen foreslår man også å innføre en ny tvisteløsningsordning. I dag må tvister mellom partene gjerne opp i retten, til store kostnader for dem det gjelder.

– Endelig har man tilgang på en reell løsning. Det sier seg selv at en enslig opphavsperson ikke vil ha ressurser til å ta dette opp i rettssystemet, gjerne med NRK og TV2 som motstandere. Nå kan fastsettelse av rimelig vederlag avgjøres av ei nemnd. Dessverre fikk man ikke gjennomslag for forslaget om at en kunstner skal kunne kreve vederlag også i etterkant av avtaletidspunktet, sier Rian.

Kunstnernettverket skriver i en offisiell uttalelse at de blant annet er glade for komiteens merknader om det såkalte «value gap», som handler om de digitale plattformenes bruk av opphavsrettslig innhold:

«Det er på tide at de store plattformtjenestene betaler for innholdet de baserer sin virksomhet på. Det er også positivt at det er stor enighet i komiteen om løsningene som de har kommet fram til. Det betyr at loven forhåpentligvis kan stå lenge og ha stor kraft i mange år framover. Vi gleder oss til å finlese innstillingen, og vil følge med på oppfølgingen av anmodningsvedtakene.»

Åndsverkloven – svært kort oppsummert

Åndsverkloven er en viktig lov for alle som lager musikk, skriver tekst, gjør design, lager film, driver med teater eller skaper kunst.

I tillegg til paragraf 71, har to andre temaer vært viktige: Klasserommet ble foreslått definert som en privat sfære, og følgelig skulle det ikke betales vederlag for verk benyttet i klasserommet. Kunstnerne frykta med dette et tap på minst 20 millioner kroner. I går ble det klart at klasserommet ikke skal defineres som privat, og kunstnerne får dermed vederlag for opphavsrettslig materiale som benyttes i klasserommet.

Et forslag om at kunstnere kan kreve vederlag også i etterkant av avtaletidspunktet gikk ikke igjennom. Det kunne ha betydd at for eksempel en komponist kunne ha krevd et større vederlag i etterkant, dersom filmen han hadde komponert musikk til ble en stor suksess.