I arbeidet med regionreformen er det flere fylkeskommuner som følger nøye med på hva Oppland og Hedmark foretar seg akkurat nå. Siden i fjor høst har Telemarksforsking jobbet for de to fylkene, for å få laget en modell for en felles musikksatsing i Innlandet. Prosjektleder Ola K. Berge forteller at arbeidet er fullført og første versjon av rapporten er sendt til de to fylkene. Først i juni vil rapporten bli offentlig.

– Mandatet vårt var å foreslå en organisering av den musikkpolitiske innsatsen for Innlandet fylkeskommune. Det lå i kortene at dette skulle innebære et skikkelig løft. Vi valgte å nullstille oss, se bort fra historien, og fokusere på musikklivets reelle behov. Rapporten vår presenterer fire modeller, basert på fylkeskommunenes bestilling og de mange innspillene vi har fått fra musikklivet i de to fylkene, sier Berge.

– Hva anbefaler dere at fylkene satser på?

– Vår konklusjon er at én av de fire modellene er den beste ut fra forutsetningene, men vi vil ikke gå ut med noe konkret før fylkespolitikerne får dette presentert. Det skjer i løpet av juni. Rapporten gir også konkrete forslag til organisering og økonomisk kalibrering, sier Berge.

Vil legge ned uten støtte

En av aktørene som er spent på hva modellene innebærer er Sinfonietta Innlandet. Det er nå to og et halvt år siden arbeidet med å etablere et profesjonelt symfoniorkester i regionen ble lagt på is, etter at fylkespolitikerne avviste søknad om fast støtte. Nå kaller Sinfonietta Innlandets daglige leder Aagot Stoltz Meyer situasjonen vinn eller forsvinn.

– Vi håper selvsagt at det vil satses på et fast ensemble. Ikke et symfoniorkester, slik begge fylkeskommunene tidligere har vært interessert i og deretter gått bort fra, men et lite og fleksibelt ensemble med 10-15 musikere, en daglig leder og produsent. Det vil Innlandet være tjent med, mener Stoltz Meyer.

Hun har vært primus motor for etableringen av nettopp et slikt orkester.

– Forskerne innhentet innspill fra mange ulike miljøer. Det er bra. Jeg håper bare de kjenner godt nok til musikkfeltets særegne arbeidsprosesser, og ikke vurderer en prosjektbasert organisasjonsmodell à la Teater Innlandet. Teateret kan basere seg på å leie inn frilansere til enkeltproduksjoner, men det fungerer ikke like bra i musikklivet. Et ensemble med en fast kjerne er viktig for å utvikle en egen klang og identitet, sikre kontinuitet og forankre modellen i regionen, sier Stoltz Meyer.

Hun sier at et orkester kan lære mye av Teater Innlandet, om arrangementsmiljøer og å velge repertoar som er tilpasset Innlandets lokale identitet.

– Men bærekraft må vektlegges hvis det skal satses seriøst på musikk i Innlandet, sier Aagot.

– Hva vil dere gjøre dersom dere ikke er tiltenkt en rolle i den nye modellen?

– Hvis ikke fylkene satser på oss nå, vil vi legge ned driften fra nyttår. Jeg har gått av med pensjon, og de andre som også har lagt ned stor innsats for å oppnå et visst aktivitetsnivå og finansieringsgrunnlag er slitne, har andre forpliktelser og kan ikke fortsette slik de har gjort uten en annen økonomi og forutsigbarhet enn i dag, sier Aagot.

Bekymret for utredninger med økonomisk motiv

Forbundsleder Hans Ole Rian i MFO er også spent på hva Telemarksforsking kommer med, og har forståelse for standpunktet til Sinfonietta Innlandet.

– Ingen kan fortsette å jobbe gratis med organisering og finansiering uten noen langsiktighet i bunn. Jeg er like spent som dem på modellene til Telemarksforsking. Og jeg bekymrer meg generelt sett for utredninger som først og fremst har et økonomisk motiv. Ofte klarer man ikke å regne ut andre ringvirkninger enn de økonomiske, påpeker Rian.

> Abonner på Musikkulturs nyhetsbrev

Han mener et symfoniorkester kan utgjøre en motor i det nye fylket.

– Det vil løfte og profesjonalisere musikklivet slik vi har sett i andre regioner, og legge grunnlag for at flere profesjonelle utøvere bosetter seg i regionen. Slike ringvirkninger er sentrale for lokalt musikkliv. Kanskje er det mulig å se på dette som en totrinnsrakett, der en orkestermodell først forankres i fylkeskommunene og deretter utvides til en statlig delfinansieringsmodell, spør Rian.

Ola K. Berge i Telemarksforsking tror dette forslaget er utopisk.

– Da Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) ble etablert i 2009, var det stemning for en slik løsning på nasjonalt politisk nivå. Det tror jeg ikke det er i dag. En slik tenkning er uansett utenfor vårt mandat. Vi har foretatt en nullpunkts-analyse uten statlige midler som en faktor. Til syvende og sist er det politikerne som må ønske dette, sier Berge.

Et kulturbyggende prosjekt

Even Aleksander Hagen, fylkesordfører i Oppland, sier han ser fram til å få presentert en sak om musikksatsingsmodeller i ukene som kommer.

– Vi trenger en modell som løfter det profesjonelle musikklivet i regionen uten å bli for byråkratisk innrettet. Målet er å etablere en tydelig aktør. Da trengs en struktur og en administrativ ressurs, det har vi fått innspill på. Jeg håper den nye modellen er på plass allerede i 2019, siden et samarbeidsprosjekt som dette også vil bidra til å bygge en felles kultur i nye Innlandet fylke.

Les også: – Ny musikksatsing i Hedmark og Oppland

– Hva tenker du om at Sinfonietta Innlandet vil legge ned dersom de ikke inngår i den nye modellen?

– Vi er klar over at det er krevende å drifte slik de gjør i dag, og dette har vært en tematikk over tid. Det er mange følelser i sving i de ulike musikkmiljøene når vi bestiller en ekstern evaluering. Men jeg er fornøyd med at vi går grundig til verks og har et åpent sinn, og jeg er spent på hva administrasjonen vil gjøre med rapporten. Jeg forventer en sak til politisk behandling før sommeren, og så vil det vise seg hvordan veien blir videre, sier Hagen.