Nekter å jobbe for Skolesekken uten avtale for lønnsmottakere
Hans Martin Austestad sier opp turneene i DKS fram til partene blir enige om en avtale for lønnsmottakere. – Grensa er nådd for mange av oss. Jeg vil sette et eksempel og sende en beskjed oppover, sier han.
Saken er så viktig at prinsipper går foran penger, mener Austestad.
– Personlig er jeg så misfornøyd at jeg har sagt opp turneene mine i Den kulturelle skolesekken (DKS). Det har med hele situasjonen å gjøre og usikkerheten vi har levd i lenge. Jeg har problemer med å avfinne meg med at jeg ikke kan ta oppdrag for Skolesekken som lønnsmottaker. Dette er såpass viktig at jeg ønsker å sende en beskjed oppover om at grensa er nådd for mange av oss, sier musiker Hans Martin Austestad.
I skoleåret 2018/2019 skulle han ha vært på turné i Rogaland og Buskerud i totalt seks uker, med produksjonen Løkki. Turneene er nå avlyst.
• Les også: Ein er berre ikkje sjuk
Signal til politikerne
Gjennom den personlige protestaksjonen håper musikeren blant annet å gi fagforeningene skarpt skyts i møte med politikerne.
– Jeg har lagt merke til at politikere i høringer ofte spør fagforeninger og organisasjoner om noe er blitt forandra som følge av konkrete politiske beslutninger. Nå kan fagforeningen vise til at musikere faktisk har sagt opp turneene i DKS, som følge av endringene som har skjedd i feltet. Kollegaen min i Løkki, Mattis Myrland, har også sagt opp neste års turneer, og produksjonen skrinlegges dermed for godt, forteller Austestad.
Endringene han sikter til er nedleggelsen av Rikskonsertene og opprettelsen av Kulturtanken, som nå forvalter hele DKS-ordninga. I en overgangsfase, som har vart i cirka to år, har musikere på veien befunnet seg i avtalemessig limbo, uten mulighet for å forhandle og uten felles avtalevilkår for hele landet.
• Les også: Kulturtanken svarer om valg og framtidsutsikter
Kan bli slutten på gullalderen
Forhandlingene om en avtale for lønnsmottakere skal opp til høsten, men det er ikke satt noen dato ennå. Austestad er blant annet opptatt av at en tariffavtale får på plass et system for beregning av ansiennitet.
– Etter ni år i skolekonsertsystemet er jeg som oppdragstaker ikke blitt noe mer verdt. Kunnskapen jeg har settes ikke pris på. Systemet tar ikke i betraktning min tidligere erfaring, og at jeg er utdanna musiker spiller heller ingen rolle. Skolekonsertturneer er en skjult form for å jobbe med musikk. Derfor er ansiennitetstillegget så viktig, understreker musikeren.
Mange kolleger er nok enige med ham.
– Jeg har snakka med kolleger som sier at hvis ansienniteten forsvinner, så slutter de å turnere for DKS. I sin tid valgte jeg skolekonserter, nå velger jeg å vende kompasset. Jeg mener at hvis ikke innspillene fra musikerne tas på alvor, er dette slutten på gullalderen til denne ordninga.
• Meld deg på vårt nyhetsbrev og få nyheter fra Musikkultur
Bekymra for kvalitetsdiskusjon
MFO fikk tidligere i mai på plass en avtale med arbeidsgiverorganisasjonen KS, som gjelder honorering av oppdragstakere i DKS. Hans Martin Austestad satt i forhandlingsutvalget.
– Totalt sett tror jeg mange skal være fornøyde med denne avtalen. Hvis man ser på helheten, vil jeg si at de andre kunstsjangrene har fått et høyere løft enn de kanskje til og med hadde regna med, mens enkelte musikere vil oppleve en nedgang. Det gjelder spesielt dem med ansiennitet, og dem som har solokonsertproduksjoner.
Austestad er glad for å ha fått sitte rundt forhandlingsbordet.
– Jeg opplevde det som viktig å komme med historier fra virkeligheten, har følt at det trengtes, sier han og påpeker at forhandlingsmotparten KS har lite kjennskap til dette landskapet.
– Men det var altså ikke rom for å snakke om tariff og det å være lønnsmottaker. Jeg er også bekymra for kvalitetsdiskusjonen rundt forhandlingsbordet. En forhandling om minstesatser og markedsverdi uten å diskutere kvalitet er et Schrödingers katt-lignende paradoks, og et stort tilbakeskritt for kvalitetssikringen av ordninga. Det var nok en ganske annen samtale under Rikskonsertene, sier han.