Statusoppdatering etter ett år med musikkstudier
#joestuderermusikk: – Det har vært beinhardt og veldig inspirerende, som å være i en tørketrommel, sier Joe når hun oppsummerer det første året som musikkstudent.
OPPSUMMERING: Den ellers så intensive skolehverdagen er på vei inn i sommerdvale. Tempoet er lavere i korridorene på Norges musikkhøgskole (NMH), og Joe kan gjøre opp status etter ett år som musikkstudent.
– Det har innfridd, konkluderer hun.
– Jeg stiller ganske høye krav til utdanninga, og jeg føler at engasjementet mitt blir møtt og fulgt opp av lærerne, fortsetter hun.
• Les den første delen i denne serien her.
Mye mer jobb enn forventa
Men noen ting ble annerledes enn hun hadde forestilt seg da hun gikk inn dørene til Musikkhøgskolen første skoledag i fjor høst.
– Jeg har jobba mye mer enn jeg hadde sett for meg. Hele Sassy 009 (bandet til Joe, journ.anm.) har spist opp livet mitt. Jeg hadde ikke forventa at jeg skulle ha så lite tid til skole. Jeg legger mye energi i alt jeg driver med, liker å fordype meg i ting, så det blir harde prioriteringer. Suksessen til bandet har tatt meg litt på senga. Jeg har ikke strøket i noen fag. Ennå. Men jeg har utsatt ett fag og alle eksamenene, forteller Joe.
Bandet Sassy 009 er blitt nominert til både Spellemannprisen, Bendiksenprisen og de ble kåra til Årets stjerneskudd under Bylarm tidligere i år. Spilletilbudene står i kø for trioen, og sommeren skal tilbringes på scenen, under diverse festivaler i Norge og utlandet.
• Les den andre delen i denne serien her. Tema: Spilletimen
– Jeg er blitt utfordra
Men sjøl om mye av året har vært viet bandet, har Joe tilbrakt mange timer på skolen.
– Hva har du lært til nå?
– På et mer overordna nivå har jeg lært at det å studere kunstfag kanskje er mer individuelt enn jeg trodde det skulle være. De utfordringene jeg har møtt er på et ideologisk plan. Alle har så ulikt syn på hva musikk kan være, og jeg er stort sett uenig i det meste. Ha ha ha! Jeg er den som rekker opp hånda og spør: Kan du virkelig mene det? Det handler om hvordan vi ser på hverandre som musikere, hvordan jeg ser på meg sjøl som musiker, og hvor mye det har å si for studieløpet, forklarer Joe.
– Hva slags musiker er du da?
– Jeg ser på meg sjøl som veldig søkende og nysgjerrig. Jeg setter høye krav og stiller spørsmål ved det meste. Jeg har mye sterkere verdier enn jeg trodde jeg hadde. Jeg har fått testa meg, møtt motstand. Det er veldig deilig; å vite at jeg har litt mer å navigere ut fra når jeg skal videre i livet. Jeg har også fått noen sannheter snudd på hodet, og det liker jeg, at jeg blir utfordra.
• Les den tredje delen i denne serien her. Tema: Øving
Skriveoppgavene har vært tunge
Det tyngste ved dette første året på musikkpedagogikkstudiet har vært skriveoppgavene.
– Det kan jeg si uten å mokke!
Og det morsomste har vært den praktiske delen av fagdidaktikk-faget.
– Vi har spilt djembe og xylofon, vi har sunget, lagd små arrangementer, lekt. Det har definitivt vært det morsomste. En gang skulle vi slå ballonger til hverandre i tretakt. Jeg ser 15 studenter i ganske voksen alder leke med ballonger, og jeg tar meg i å tenke at dette er en helt fantastisk hverdag! Da koser jeg meg. Og så tenker jeg tilbake på alle de små møtene med folk på huset, både sosialt og musikalsk, det å lære av hverandre, spille med hverandre, sjøl om det ikke blir til noe konkret. Det er så verdifullt.
• Les den fjerde delen i denne serien her. Tema: Studier og jobb
– Ta vekk høytideligheten
Joe er spent og klar for andreåret til høsten. Og kanskje vil hun møte seg sjøl i noen av de litt usikre og forventningsfulle førstisene som virrer rundt i foajéområdet uten helt klar kompasskurs.
– Hvilke tips vil du gi dem?
– Vær åpen og uhøytidelig. Ta vekk høytideligheten, det er så mye høytidelighet på den skolen. Ro dere ned. Ha ha ha!
