Fortell hvor det trakasseres
Har du svart på undersøkelsen om seksuell trakassering? Hvis ikke, gjør det nå, sier MFOs nestleder Christine Thomassen.
Rett før sommerferien sendte Fafo ut en undersøkelse om seksuell trakassering, på vegne av film-, teater-, scene-, spill- og musikkfeltet. En påminning kommer denne uka.
– Det er så viktig at alle svarer nå! Vi trenger å høre fra både dem som har vært utsatt for noe og dem som ikke har vært utsatt for noe, sier MFOs nestleder Christine Thomassen.
Undersøkelsen er sendt ut til over 10 000 yrkesaktive og yrkesaktive studenter innenfor de ulike feltene. Spørsmålet nå er først og fremst når og i hvilke situasjoner trakassering foregår, og hva slags konsekvenser den har fått, både for dem som har trakassert og for dem som har vært utsatt for det.
Må finne ut hva vi skal gjøre
– Vi vet at seksuell trakassering foregår. Vinterens opprop, som #nårmusikkenstilner, #stilleforopptak og #nårdansenstopper ga et klart bilde av omfanget er stort, sier Thomassen.
Hun sier at det viktige nå er å være framtidsretta.
– Når vi får resultatene av denne undersøkelsen, kan vi i MFO og alle de andre aktørene i kulturlivet finne ut hva slags rolle vi må ta og hvor vi må jobbe for å motvirke inngrodde strukturer i kulturlivet som legger til rette for trakassering, sier Thomassen. Hun er forberedt på at det godt kan komme overraskelser i svarene.
– Vi ønsker jo å bekrefte eller avkrefte myter. En av dem er at man er mer utsatt for trakassering som ung, og som frilanser. I våre naboland har de gjort liknende undersøkelser, og der har svarene slett ikke vært så entydige på det, sier Thomassen.
Da det svenske musikerforbundet gjorde en spørreundersøkelse i vinter, fant de at 47 prosent av kvinner i kulturbransjen hadde vært utsatt for seksuell trakassering av noen art. For arbeidslivet ellers er tallet 34 prosent.
Det er maktmisbruk
– Vi må ikke glemme at seksuell trakassering i veldig stor grad handler om maktmisbruk. Både i formelle og uformelle maktposisjoner, sier Thomassen, og viser til at kulturlivet er fullt av avhengighetsforhold – kunstnere som er avhengige av oppdragsgivere, kunstneriske ledere eller andre kunstnere. Og at alt kan skyves under teppet.
– Nå må vi se handling. Vi må ha klare holdninger, og det må få konsekvenser når noe skjer. I kulturlivet har vi en tendens til at alt kan rettferdiggjøres med kunstnerisk kvalitet – også maktmisbruk og ulike former for trakassering. Vi må komme dit at det ikke går lenger, sier hun.