TEMA: #metoo – konsekvenser for musikklivet

Menneskelig kommunikasjon er kompleks. Mulighetene for misforståelser er mange. Både verbale og nonverbale signaler er gjenstand for konstant tolkning. Når psykolog Karin Holt skal forklare hvorfor noen seksuelt trakasserer og utøver makt, er det særlig dette hun trekker fram; skjørheten og kompleksiteten i kommunikasjonen mellom oss.

• Les temasak om konsekvensene av #metoo i musikklivet

– Ikke bevisst hersketeknikk

Holt er spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Hun reagerer på at mange bruker ordet hersketeknikk som eneste forklaring på #metoo-saker.

– Vi kan ikke si at alt er bevisst hersketeknikk når vi veit hvor mye som skjer ubevisst. I en gitt situasjon kan krenkeren tenke at nå har vi det koselig, mens den utsatte kjenner på utrygghet og ubehag. Begge sender ut masse signaler, som det finnes like mange tolkninger av. Mennesker som er dårlige på kommunikasjon og relasjon står i fare for både å krenke og misforstå andre. Måten å komme seg ut av denne typen misforståelser, er hele tida å sette en fot i bakken og spørre seg om det som skjer er greit, sier Holt, og legger til:

– Den som har makten har ansvar for at ikke grenser overskrides. Noen ganger er imidlertid krenkeren bevisst på at han eller hun krenker og misbruker andre, men gjør det likevel for å fylle egne behov. Dette er svært alvorlig og kan kun bedres ved holdnings- og atferdsendring, sier psykologen.

Lammelse kan tolkes som medgjørlighet

De fleste sakene som handler om seksuell trakassering eller overgrep bruker lang tid på å nå overflaten. Hvorfor er det så vanskelig å fortelle?

– Den utsatte blir ofte usikker på sin egen opplevelse. Har jeg grunn til å reagere? Var jeg utydelig i mitt nei? Vi er veldig flinke til å bruke oss sjøl som forklaring på alt som er dårlig. Det å legge forklaringen på andre koster ganske mye. Og så er det en annen mer subtil psykologisk side ved dette: Hvis en person blir overveldet, redd og utrygg, kan vedkommende reagere med lammelse, som kan tolkes som medgjørlighet. I ettertid kan folk slite med å stole på at de faktisk ikke ville, siden de ikke aktivt viste motstand, forteller Holt.

Redselen for konsekvenser, for eksempel for egen karriere, er også en viktig årsak til at det tar lang tid å fortelle, sammen med skammen knytta til selve hendelsen. Psykologen anbefaler alle som strever med en vond erfaring å snakke med noen om den, sjøl om det har gått lang tid.

Bør legge til rette for forsoning

Forsoning mellom partene i #metoo-saker kan virke urealistisk, men er det mulig?

– Hvis den utsatte ønsker å skvære opp, synes jeg krenkeren bør legge til rette for forsoning. Mange av krenkerne blir sjøl krenka av å bli anklaget, men bør likevel stille opp når den utsatte ønsker det, mener psykologen.

Men dersom krenkeren ønsker forsoning, er det ikke alltid vedkommende kan få det.

– Det er ikke sikkert dette er noe den utsatte orker eller har lyst til. Og hvis du som krenker vil si unnskyld, må du mene det, ellers er det bedre å la være.

Den utsatte mannen er blitt borte

Begge parter må tilbys hjelp etter slike saker, mener Holt. Den utsatte kan trenge å gjenvinne trygghet og verdighet. Krenkeren kan trenge hjelp til å rydde opp i selvbildet sitt. Det kan ha blitt snudd på hodet, etter at man har innsett hvordan man oppleves av andre.

– Slikt kan det bli psykiske problemer av. Vi må passe på at krenkeren ikke blir det nye offeret, men at vedkommende tar ansvar for egne handlinger, påpeker psykologen.

Holt er også opptatt av å understreke at det ikke bare er menn som krenker.

– Kvinner utøver også maktmisbruk, seksuell trakassering og overgrep. Den utsatte mannen er blitt borte i denne debatten. Han må løftes fram.