MFO-landsmøtet: Kulturpolitikk med frilansøkonomi og demokrati på dagsorden
Sosiale rettigheter, regionale fond og kulturskole var blant temaene under landsmøtets kulturpolitiske debatt.
– Vi har lenge visst at kunstneres og kultarbeideres sosiale og økonomiske rettigheter og lønnsutvikling er et problem. Hvis vi vil ha et fritt kulturliv i framtida, trengs det et reelt løft av denne gruppa arbeidstakere, sa SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård under landsmøtets kulturpolitiske debatt torsdag. Sammen med Anette Trettebergstuen (Ap) diskuterte Øvstegård spørsmål fra MFOs delegater og forbundsstyre, og kom tidlig inn på SVs forslag om en ny oppdragsgiveravgift.
– Med en oppdragsgiveravgift tilsvarende arbeidsgiveravgiften vil også selvstendig næringsdrivende få rettigheter som sykepenger og pensjon. Det gjør det mindre lukrativt å leie inn frilansere der man heller burde gjort en ansettelse, sa Øvstegård.
Liv Runesdatter tok ordet fra salen og påpekte at også offentlige oppdragsgivere som DKS bidrar til å presse utøveres honorarer ned og begrense grunnleggende sosiale rettigheter. I tillegg etterlyste hun mer faktabasert kunnskap om kunstnerøkonomi.
– Med kombinasjonen av frilansing og faste ansettelser i institusjoner og kulturskole er ikke lønnsforhold i utøverfeltet godt nok dokumentert. Jeg ser også en maktforflytning der utøvere ikke inviteres til bordet når det snakkes om næring og bygging av infrastruktur. Vi er en del av det bransjeperspektivet, og bør derfor inkluderes i debatten, sa Runesdatter.
Aps Anette Trettebergstuen ga Runesdatter rett, og lovet at Ap ved et politisk flertall vil nedsette et utvalg der også utøverperspektivet er representert.
– Vi har også et forslag liggende inne om pensjon fra første krone, og flere andre løft som handler om bedre sosiale ytelser. En stor del av norske arbeidstakere jobber frilans og har ikke samme rettigheter og samme frihet i livene sine som fast ansatte. MFO har levert en rekke konkrete innspill til å bekjempe dette, og det vil vi ta tak i, sa Trettebergstuen.
Kulturskolens mange dagsordener
Trettebergstuen kalte kulturskolen et kroneksempel på hva som skiller den sittende regjerningens politikk fra Aps program, og argumenterte for at køene må bort og prisen ned for å utjevne økende forskjeller. Et grep for å oppnå dette er ifølge Øvstegård øremerking av midler til kulturskole.
– Det vil holde maksprisen for kulturskoleplasser nede og inkludere flere, uavhengig av bosted og økonomisk situasjon. Parallelt med det må vi se nærmere på kulturskoletimen, mente Øvstegård.
MFO-delegat Kristin Reigstad minnet om å ikke glemme satsing på spiss samtidig som man fokuserer på bredde.
– Det koster å utvikle talentene – og disse pengene må settes av, slik at arbeidet ikke må utføres på pur entusiasme, slik tilfellet er i dag. Idretten har masse penger til talentsatsing, mens vi i kulturskolene bruker mye tid på å skrive søknader for knapper og glansbilder. Og husk – det er forskjell på å jobbe med talentutvikling på Fræna og i Oslo, påpekte Reigstad.
SVs Freddy André Øvstegård mente en øremerking av midler vil ha effekt også her.
– Men disse forholdene må utredes, og Stortinget gjorde et klokt vedtak ved å bestille en egen kulturskolemelding for å favne den kompleksiteten i kulturskolesystemet som vi snakker om her. Det er frustrerende at regjeringen nå i stedet vil levere en bred og utvannet stortingsmelding som både skal omhandle kulturskole og barne- og ungdomskultur, sa han.
Positive til regionale fond
I påvente av den kommende kulturmeldinga sneiet samtalen også innom regionalisering.
– Kultursektoren er en liten sektor med svak infrastruktur sammenlignet med for eksempel transport og helse, og vi er opptatt av å ha statlige føringer for kultursektoren for å nå de overordna målene våre. Det har jeg ikke tro på at vi klarer dersom ansvaret for institusjonene overføres til fylkesnivå. Jeg har selv vært fylkespolitiker, og vet at når økonomien er trang er det ofte kulturen som taper, sa Trettebergstuen.
Øvstegård mente det frie kulturfeltet er avhengig av sterk fagkompetanse og forvaltning som setter kunstens frihet først.
– Jeg har større tro på å bygge opp nye ordninger regionalt i tillegg til eksisterende statlige ordninger, framfor å lete med lommelykt etter oppgaver å skyve ned til fylket for at de skal ha noe å gjøre. Her er arrangørfeltets innspill om nye, regionale fond en interessant idé å utrede, sa Øvstegård. Han minnet om at mens Stortinget setter sine egne økonomiske rammer, må fylkestingene forholde seg til sine samlede tilskudd.
– Vi må også huske at kunstens frihet er under press i hele Europa. I en tid som denne bør ikke debatten handle om hva som er kulturens rolle i regionreformen. Det vi bør spørre oss om er hva regionreformen kan gjøre for kulturen, sa Freddy Øvstegård.