Hun får ikke holde konserter i sitt eget hjemland, men gjør det likevel. I hemmelighet.

– Jeg kan ikke synge offentlig, eller gi ut musikk. Myndighetene prøver å isolere meg fra publikum og mediene, forteller Mai Khoi til Musikkultur.

Hennes musikalske liv foregår derfor på hemmelige konsertarenaer uten annonsering, i sosiale medier og i andre kanaler på internett. Denne uka er hun i Norge i forbindelse med festivalen Oslo World, og lanseringa av Safemuse sin nye videoserie, Safeseries. I denne minidokumentaren møter vi norske musikere i samtale med musikere som ikke får ytre seg fritt. Den første videoen, som lanseres 3. november, er et møte mellom Mai Khoi og norske Moddi.

• Les også: Safemuse stiftes i morgen

Hentes ut fra huset midt på natta

Mai Khoi er kontroversiell i ettpartistaten Vietnam av flere grunner. Hun har snakka offentlig om seksualitet, homofiles, biseksuelles og transpersoners rettigheter, og vold mot kvinner. Men det kommunistiske regimets vrede fikk hun for alvor merke i 2016, da hun som første vietnamesiske kjendis nominerte seg sjøl til det vietnamesiske storting, på en pro-demokratisk plattform. Kampanjen førte til en nasjonal debatt om deltakelse og engasjement i politikken, og et møte med Barack Obama. Men den fikk også noen mindre hyggelige konsekvenser:

– Etter at jeg stilte i valget begynte myndighetene å se på meg som en dissident. De storma showene mine, henta meg ut av huset mitt midt på natta, overvåka meg flere ganger, konfiskerte CD-er, stoppa meg på flyplassen, isolerte meg fra venner og offentligheten, forteller Mai Khoi.

• Les også: Mai Khoi: Blir hedret for sin modige stemme

Teksten fortsetter under bildet.

Vil ikke flytte fra Vietnam

Likevel vil hun ikke forlate Vietnam.

– Jeg må bli der, fortsette med mitt arbeid, oppmuntre uavhengige kunstnere og musikere til å fortsette deres arbeid. Skal man gjøre det, må man stå ved deres side, jobbe med dem så mye man kan. Hvis du skal støtte noen, må du være med dem, sier Mai Khoi.

– Mange vil nok mene at du er modig. Er du det?

– Jeg tror bare at jeg er et normalt menneske som prøver å gjøre det beste, det mest meningsfulle for samfunnet. Jeg er ikke modig, for når det skjer noe blir jeg redd. Da jeg ble anholdt på flyplassen i åtte timer av terrorpolitiet, var jeg nervøs og redd, sier musikeren.

Frykt kan gi næring til musikken

Sangtekstene til Mai Khoi forteller historiene om det hun ser og opplever i Vietnam.

– Og musikken uttrykker tekstene. Det er eksperimentell etnisk jazz, med et stort dynamisk register.

Tidligere i år ga hun ut plata Dissent på Safemuse’ eget plateselskap Lidio – Safemuse Sounds. Albumet er en samling liveopptak fra hemmelige konserter i Vietnam.

– Hvordan er musikken din blitt påvirka av sensuren?

– Noen gager når du er redd eller lever i frykt, kan det ha en positiv effekt, fordi man som kunstner kan overføre frykt og glede, enhver følelse til kunsten. Vi uttrykker oss gjennom kunsten, og på den måten gir vi stemme til de stemmeløse.

Teksten fortsetter under videoen.

https://www.youtube.com/watch?v=lfWpYdjjmcQ

Vanskelig for uavhengige musikere

Å dra rundt i verden og fortelle sin historie er viktig av flere grunner. Det bidrar til at Mai Khoi er mer uangripelig for myndighetene.

– Det gjør at jeg er i en tryggere posisjon. Jeg får så mye oppmerksomhet fra internasjonal presse, fra organisasjoner, diplomater og ambassader. Hvis det skjer noe med meg, kan vietnamesiske myndigheter miste ansikt. I need to be safe, not silent.

– Er det noe norske musikere kan gjøre for musikere som er i din situasjon?

– Jeg hadde en veldig fin prat med Moddi. Han har gjort prosjektet Unsongs, og på det albumet er det en sang av en vietnamesisk musiker som har vært fengsla. Moddi lever i et fritt land, men tenker likevel på andre et annet sted, på folk som oss. Jeg forstår at han prøver å hjelpe, og det motiverer oss.

Det er også andre måter det internasjonale samfunnet kan hjelpe på, via mer offisielle kanaler, forteller Mai Khoi.

– Uavhengige musikere i Vietnam har ikke noe støttesystem. Ambassadene i Vietnam er involvert i å støtte musikere, men denne støtten går alltid via myndighetene. Vi skulle ønske de kunne gi støtte til uavhengige musikere. Livet er veldig vanskelig for oss.