I 2018 disputerte hun ved NTNU med doktorgradsavhandlingen «Aqquratesse i alt af Dands og Triin og Opførsel – Dans som sosial dannelse i Norge 1750-1820». Denne tar for seg dansen i Norge på 1700- og 1800-tallet, og presenterer ny viten om tidlig norsk dansepraksis.

– Det blir ofte sagt at Norge har en kort dansehistorie. Den Norske Opera ble for eksempel etablert først i 1958. Men jeg har sett på kilder fra 200 år tidligere enn dette, og vår dansehistorie er faktisk ganske lang. Det er på tide at den blir tatt fram, sier barokkdanser og doktor i dansevitenskap, Elizabeth Svarstad.

• Les også: Menuett for stive studenter

Viktig med fordypning for å ta bevisste valg

Som danser har hun spesialisert seg på barokkdans, forløperen til den klassiske balletten. Nå håper hun at kunnskapen som forskningen hennes har gitt, vil være med på å øke statusen og nysgjerrigheten for barokkdansen i det norske dansemiljøet.

– Jeg mener at koreografer som har lyst til å jobbe med denne stilarten virkelig bør gå inn i den med ydmykhet og respekt for faget, slik at de kan ta bevisste valg som kunstnere, sier Svarstad.

Hun påpeker at på samme måte som den klassiske balletten er et fag som krever spesialisering på høyt profesjonelt nivå, er også barokkdansen en sjanger som forutsetter fordypning og solid teknikk. Ikke minst baseres arbeidet på historiske kilder for dans og bevegelse.

– Mange synes barokk er spennende og lar seg inspirere av stilarten, og det er også en måte å forholde seg til en historisk praksis på, men jeg må understreke hvor viktig det er at koreografer og regissører skaffer seg kunnskap om teknikk, repertoar, estetikk og epoken generelt, for å kunne ta bevisste valg. Og når det nå finnes både forskning og kunstnere som holder på med dette, mener jeg flere må forholde seg til den kompetansen som finnes, sier Svarstad.

• Les også: Barokksolisten – portrett med Bjarte Eike

Større bevissthet i musikkmiljøet

Barokkdansmiljøet i Norge er lite. Elizabeth Svarstad er den eneste i Norge som lever av å jobbe med denne sjangeren.

– Jeg er veldig interessert i at feltet skal vokse. Når folk ikke veit hva barokkdans er, er det også vanskelig å ha nysgjerrighet og respekt for den, mener hun.

I 2013 oppretta hun barokkdanskompaniet Compagnie Contours, med støtte fra Fond for utøvende kunstnere, for å bidra til miljøets vekst. Danserne ble valgt ut ved audition, og ensemblet har satt opp tre produksjoner. Når doktorgradsavhandlingen nå er avslutta, håper Svarstad å vie mer tid til kompaniet.

Danseren samarbeider dessuten mye med tidligmusikere, og opplever at det i musikkmiljøet er en større bevissthet om at barokken er et eget fag.

– Uavhengig av hvilken stilart man jobber med som musiker, har man vært gjennom barokk i studietida. Og skal man jobbe som tidligmusiker, tar man utdanning i dette. Jeg underviser jevnlig på flere av musikkutdanningene i Norge, men på alle høyere danseutdanninger er barokkdans og historiske danser fjerna som fag for mange år siden. Noe teorifag finnes vel, men i en utøvende danseutdanning er jo praksis helt essensielt. Jeg synes det er synd om framtidas dansekunstnere og -pedagoger ikke kjenner hele vår dansehistorie, sier Svarstad, og utdyper:

– Det er jo med kunnskap om det historiske vi kan forstå vår egen tids dansekunst og hvordan vi faktisk er en del av en lang tradisjon. Det finnes vel knapt noe annet fag som ikke forholder seg til den tidlige historien, sier Svarstad.

• Vil du lære mer om vår tidlige dansehistorie? I papirutgaven av Musikkultur nr. 1/2019 kommer det et fagintervju med Elizabeth Svarstad om hennes doktorgradsavhandling.