Direktivet kan bety flere vederlagskroner i kassa til rettighetshavere, mener Inger Elise Mey. Hun er jurist og avdelingsdirektør for Online Media i TONO, og har brukt mange timer i Brussel for å tale rettighetshavernes sak. Fredag var hun i EU-hovedstaden for å lese igjennom dokumentet, som parlamentet, kommisjonen og rådet i EU ble enige om i forrige uke.

Særlig artikkel 13 har vært et stridstema inn i det siste. Denne artikkelen dreier seg om at de store plattformselskapene på nett, slik som YouTube og Facebook, skal betale for rettighetsbeskyttet materiale som blir delt på plattformene. Kritikerne mener dette vil bety døden for internett, slik vi kjenner det i dag. Noe Inger Elise Mey kategorisk avkrefter.

– Det er vel på sin plass å avlive noen myter: Direktivet innfører ikke noe monitorerings- eller filtreringsregime. Det er ikke sånn at du og jeg som brukere ikke lenger kan laste opp det vi ønsker, men ansvaret er nå flytta over på plattformene. De som tilbyr store mengder rettighetsbeskyttet innhold uten å betale for det, får nå en forpliktelse til å inngå avtaler med rettighetshaverne. De kan ikke lenger bestemme selv hva de vil ta ansvar for. Ryktene om at nå dør internett, nå stenges muligheten for å legge ut ny musikk, det er faktisk feilinformasjon, sier Mey til Musikkultur.

• Les også: Bendik Hofseths innlegg om plattformselskapenes forhold til rettighetsbeskyttet materiale

– Viktig for framtidas kunstnere

Hun mener tvert imot at den jobben EU nå har lagt bak seg med det nye direktivet, sikrer at det blir skapt ny kunst også i framtida.

– Det er internettplattformene som skal bære musikkdistribusjonen videre, og da er det viktig med et ordentlig regelverk. Hvis kunstnere skal ha et insitament til å skape ny kunst, må de kunne leve av det de skaper.

Til nå har rettighetsorganisasjonene forhandla med de store plattformselskapene i motbakke, ifølge Mey. Selskapene har kunnet lene seg på en over 20 år gammel lov som fastslår at de primært er teknologiselskaper, som selv kan sette rammene for hva de vil betale for. I det nye direktivet pålegges tjenestene å betale for alt rettighetsbeskyttet materiale. Det gir organisasjoner som TONO hardere skyts når de skal forhandle på vegne av sine medlemmer.

– Er det noe penger for rettighetshaverne å hente i dette markedet?

– Ja, jeg tror det. Jeg tror at når vi får satt oss ved forhandlingsbordet med alle tjenestene dette gjelder, har vi med direktivet mulighet til å kreve bedre betaling til rettighetshaverne. Jeg er optimist med tanke på at dette kan resultere i bedre avtaler mellom rettighetshaverne og plattformene. Ta Spotify som eksempel. Strømmetjenesten betaler omtrent ti ganger mer enn YouTube til rettighetshaverne, selv om YouTube er ti ganger større. Det sier noe om misforholdet, påpeker Mey.

TONO har for øvrig et resultat på cirka 100 millioner kroner på online-området i Norge i dag.

• Les også: TONO delte ut 568 millioner i 2017

I det nye direktivet er det noen unntaksbestemmelser som gjør at mindre tjenester får et lettere ansvarsregime enn de store. Mey mener at direktivet også vil være gunstig for konkurransen på internett.

– Det gir likeverdige markedsvilkår, sier hun.

• Les også: – Historisk dag for musikkbransjen

Ikke endelig vedtatt ennå

Jubelen kan riktignok ikke slippes helt løs ennå. Direktivet skal gjennom EU-byråkratiets mange irrganger før det kan vedtas av EUs parlament.

– I dag fikk vi den gode nyheten at den permanente gruppa av representanter for medlemslandene har godkjent direktivteksten. Nå sendes direktivet videre til EUs juridiske komité, som skal møtes i neste uke. Her skal lovteksten gjennom én behandling, før den går videre til parlamentet, forteller Mey.

Direktivet utsettes så for to behandlinger i parlamentet i mars, før det går til endelig avstemming i starten av april.

– Hvor stor sjanse er det for at det ikke går igjennom?

– Det sitter én representant fra Piratpartiet, Julia Reda, i EUs juridiske komité. Hun er én av dem som har utvist sterkest motstand mot direktivet, men hun har veldig små muligheter for å gjøre noe med selve teksten. De skal stemme ja eller nei til hele direktivet, og det er andre representanter i komiteen, for eksempel lederen av trialogforhandlingene, Axel Foss, som har vært viktige for å få direktivet igjennom, svarer Mey.