I kjelleren på Manglerud skole i Oslo får vi en demonstrasjon på hvor langt Lisa kan gå fra skolen, hvis man slipper henne inn i hodene på en gjeng tiendeklassinger. Med den enkle, trinnvise melodien som eksempel, har ungdommene lagd noe vi aldri har hørt før.

Så enkelt kan det gjøres

Et lite keyboard, iPad og programmet Garageband er alt som trengs for å virkeliggjøre de musikalske ideene. Lisa gikk til skolen har lært elevene om skalaens og musikkens oppbygging og form, og ikke minst hvor enkel en komposisjon egentlig kan være. Nå stables lydfiler vertikalt og horisontalt inne på et av grupperommene i musikkavdelingen. Tre individuelle komposisjoner skal bli én – et prosjekt som ikke bare utfordrer skaperkraften, men også samarbeidsevnen. Torjus, Hidaya og Parastu synes det er gøy å komponere.

– Det var gøy da vi kom inn i det, men vanskelig å komme i gang, sier Hidaya.

Mobilisere sosiale, emosjonelle og kognitive evner

Andreas Schleicher, opphavsmannen bak den omdiskuterte PISA-testen, har besøkt skoler over hele verden. Manglerud på Østkanten i Oslo er ikke en av dem, men hadde han vært her nå, hadde han muligens applaudert. I tillegg til kreativitet, er samarbeidsevne en av ferdighetene han trekker fram som sentrale for framtida.

– Vi må kunne takle og forholde oss til dilemmaer som preger vår tid, en verden full av tvetydigheter og motsetninger. Vi må lære å verdsette ulike tankesett og ideer, ta ansvar og øve opp den sosiale og emosjonelle kapasiteten. Det handler ikke bare om å kunne eller vite, men å ha kunnskap om hva vi skal gjøre med det vi kan. Framtidas skole må mobilisere både sosiale, emosjonelle og kognitive evner, hevder Andreas Schleicher, som er direktør for OECDs direktorat for utdanning og ferdigheter.

Alle er enige om at kreativitet er viktig, men…

Eldar Skjørten er musikklærer på Eiksmarka skole i Bærum, og prosjektleder i Skapia (se faktaboks). Han jobber for at flere elever skal få komponere i musikktimene.

– Mange av oss som underviser i estetiske fag har nok lettest for å nedprioritere den skapende delen av musikkfaget, mener han.

– Hvorfor det, har jeg spurt meg.

Refleksjonen sådde spiren til at Eldar etablerte Veslefrikk – en ressursbank og metode for lærere som gjerne vil jobbe med komposisjon, men som er usikre på hvordan. Det er gått over fire år siden Eldar satte seg den hårete ambisjonen om at alle barn og unge skal få oppleve sin skaperkraft. Prosjektet Veslefrikk er i år utvida til ungdomsskolen, og har fått navnet Skapia.

• Les: PISA-testens far mener ferdighetene vi lærer i estetiske fag blir viktige i framtidas skole

– Å oppleve å være skapende er utrolig viktig, ikke bare for å lage musikk, men også for livsmestring. Vi veit at kreativitet kommer inn i alle næringer, påpeker Eldar.

Han synes det er et paradoks at estetiske fag har lav prioritet på mange skoler.

– Det rare er at jeg tror de aller fleste lærere deler visjonen og tanken om at det å være kreativ er viktig for mennesket, sier Eldar.

Få kolleger å diskutere med

Manglerud skole har vært en ressurs i utviklingen av Skapia for ungdomstrinnet. Magnus Rosseland-Bakke er en av få musikklærere i skolen som har utøvende musikkutdanning på masternivå, og dermed tryggheten til å slippe elevene løs på komposisjon. Likevel opplever han Skapia som et velkomment bidrag til undervisningen.

– Som musikklærer i skolen er det veldig lite kurs og hjelp å få. Det er veldig få som driver med det samme som deg, og man kan ikke spille ball med de andre lærerne. Da er det veldig godt å ha et redskap som dette, et opplegg å følge der resultatet blir bra, sier han.

• Les også: Musikkfaget etter Kunnskapsløftet

Legger til rette for musikkundervisning

På Manglerud er hele kjelleretasjen satt av til en egen musikkavdeling. Magnus veit han er heldig som jobber på en skole som ser verdien av faget hans. I dag underviser han halv klasse – et grep som gjør det mulig å gi alle elevene god oppfølging, mener musikklæreren. Nå forsøker han å motivere en av gruppene til å sende inn sin komposisjon til U-trykk, en komposisjonskonkurranse for ungdomstrinnet, i regi av Skapia.

Oliwia, Mina og Gaby er skeptiske. Det låter ikke helt som de vil.

– Vi starta med å lage komposisjoner hver for oss, hadde ulike ideer, og da blir det vanskelig å sette dem sammen, sier Oliwia.

– Og så har vi litt liten tid, mener Mina, som gjerne skulle hatt mer musikk på timeplanen.

Orkesteret ble inngang til læring

I fjor gikk det som da var landets tiendeklassinger gjennom PISA-testen. Resultatene blir offentliggjort i desember. Både kreativ problemløsing og problemløsing gjennom samarbeid er en del av testen. Andreas Schleicher er opptatt av hvilke ferdigheter vi kan tilegne oss gjennom kunst. Han mener skolen må bli åpen for en større bredde av pedagogiske strategier for å nå alle elevene. Som barn spilte han sjøl fiolin.

– Orkesteret var veldig viktig for meg. Der lærte jeg meg disiplin, standhaftighet, verdien av å anstrenge meg, det å lytte til andre, og det å være en del av et større bilde. I kunsten utvikler man kreativiteten, evalueringsevnen, originaliteten og de sosiale ferdighetene, påpeker han, som forteller at han opplevde skolen som lite engasjerende i de første åra.

Møtet med en orkesterdirigent ble et vendepunkt:

– Han var streng og tøff, men samtidig nesten som en ekstra forelder. Han hjalp meg når jeg sleit, og var den første som forventa og trodde at jeg kunne klare noe, forteller Andreas Schleicher.