Caroline Halliwell Olsen fullførte i fjor en master i hørelære ved Universitetet i Tromsø, og underviser til daglig i hørelære og engelsk ved Bodø videregående skole. I masteroppgaven undersøker hun hvordan gehøropplæringa organiseres på de nordnorske musikklinjene.

– I forstudien fant jeg at gehørfaget organiseres på veldig ulike måter. Noen har to timer i uka, noen har én time i uka, og andre har ikke noen fastsatt mengde i det hele tatt. Det avhenger veldig av lærerkreftene, forteller Halliwell Olsen.

Kan gå gjennom musikklinja uten å ha gehør

Masteroppgaven har fått navnet «Kampen om gehørtreningsfaget i videregående skole». Ja, for så sterkt vil Halliwell Olsen uttrykke det – som en kamp. En kamp om ressurser internt på musikklinjene, om status i samfunnet og om vekting og organisering i det overordnede planverket.

– Etter Kunnskapsløftet er det ikke lenger øremerka timer til gehørfaget. I teorien betyr det at man kan gå tre år på musikklinja uten å ha gehør, sier Halliwell Olsen.

• Les også: Bekymret for lavt nivå på elevene

– Musikk fordypning – kunstig konstruksjon

Gehørfaget har forskjøvet sin posisjon i takt med endringer i norsk skole: Under Reform 94 var det klare mål for hørelærefaget, som den gang tilhørte faget Musikklære/Hørelære/Lytting i førsteklasse. I 2006 ble Kunnskapsløftet innført, og skolen måtte vektlegge grunnleggende ferdigheter i større grad. Dette resulterte blant annet i at gehørfaget ble vingeklippa i førsteklasse – man kunne gi plass til det som del av faget Anvendt musikklære. I andre- og tredjeklasse ble gehørtrening innlemma i fagkombinasjonen Musikk fordypning, sammen med komponering og formidling.

– Mange opplever Musikk fordypning som en kunstig konstruksjon. Det er ikke noe fastlagt timetall til de ulike disiplin­ene, så man har mulighet til å skyve emnene rundt, forklarer Halliwell Olsen.

Fagfornyelsen: – Målene i gehør må bli tydeligere

Utdanningsdirektoratet holder for tida på med å fornye fagene i skolen – den såkalte fagfornyelsen, som skal være ferdig i 2020. Det er på tide å brette opp ermene for gehørfaget, mener Halliwell Olsen, som ser på masteroppgaven som et innspill til fagfornyelsen.

– Målene i gehørfaget bør gjøres tydeligere og faget Anvendt musikklære må bli mer gehørbasert, mener hun.

• Les også: Stabile søkertall til Musikk, dans og drama

Hørelærepedagogen er også opptatt av at en helhetlig tenkemåte må gjennomsyre planverket, og at de enkelte læreplanene må forankres i den nye overordnede delen av læreplanen. Her finner vi en ny definisjon av kunnskap, som oppvurderer den praktiske kunnskapen.

– Og gehør er et praktisk fag, understreker Halliwell Olsen.

Hun tar til orde for at Musikk fordypning må bli obligatorisk i andre- og tredjeklasse, slik det var før, og at elevene må tas opp til eksamen i gehør fra førsteklasse.

– Dessuten bør alle lærere på musikklinja få etterutdanningskurs i gehør, en utdanning som må inneholde både didaktikk og metodikk, sier hun.

Flere starter på musikklinja uten musikkbakgrunn

I masteroppgaven har hun dybdeintervjuet fire gehørlærere, som jobber på en musikklinje der det satses på gehørfaget. Intervjuene avdekker at nivået på elevene har sunket.

– Det er mange flere som starter på musikklinja i dag som ikke har noen erfaring med musikk, sammenlignet med for ti år siden. Det er mye som må på plass før man kan ha gehør som fag, forklarer Halliwell Olsen, og forteller at dette er en medvirkende årsak til at mange musikklinjer har så lite gehør i førsteklasse.

– Lærerne på skolen jeg skriver om, sier rett ut at de målene de før hadde for førsteklasse, har de nå for andreklasse, forteller Halliwell Olsen.

• Les også: Musikkopplæring eller amatør-kos?

Merker at musikk er nedprioritert i grunnskolen

Gehørlærerne har mange tanker om hvorfor nivået på elevene deres ikke er like høyt som før.

– De peker på at musikk har vært nedprioritert i grunnskolen gjennom Kunnskapsløftet, forteller Halliwell Olsen.

Idol-kulturen spiller også en rolle, ifølge lærerne.

– En del elever viser motvilje mot å lære å lese noter, og mener at de ikke trenger det. Lærerne peker dessuten på noen generelle trekk i samfunnet – 16-åringers konsentrasjon er dårligere, og gehør er et konsentrasjonsfag, understreker Halliwell Olsen.

For de elevene som vil søke seg videre til høyere musikkutdanning, kan gapet være stort mellom pensum på musikklinjene og opptaksprøven i gehør til høyskoler og universiteter.

– På denne bestemte skolen jeg har referert til, gir lærerne ekstra timer til dem som ønsker å søke seg videre. Men jeg tenker at det ville man aldri ha godtatt i realfagene. Å kunne gå igjennom en realfagslinje på videregående skole uten å forberede elevene til å komme inn på NTNU for eksempel? Nei, det hadde ikke vært akseptert.