Regjeringens nye strategi for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen, barnehagen og lærerutdanningen er stort sett positiv lesing – gode mål, både styrking av fag, innhold, kompetanse og rekruttering. Bra! Men om regjeringen ønsker å styrke kompetansen hos lærerne, og bruke kulturskolelærere i mer utstrakt grad – hvorfor foreslår de da ikke at man kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet»?

• Les også: Sanner og Grande med strategi for å styrke de estetiske fagene

Bekymra for framtiden – de eldste har høyest kompetanse

Når det kommer til den instrumentelle siden av de estetiske fagene: Jeg mener det må være mulig å ha to tanker i hodet på samme tid. Ja, fagene er viktige i seg selv og for seg selv, likevel er alle fag i større eller mindre grad instrumentelle. Men – og dette er viktig – det virker instrumentelt bare når det estetiske innholdet og det faglige nivået er tilstrekkelig høyt. Jeg er derfor bekymret for framtiden, i og med at det er de eldste lærerne som har den høyeste kompetansen. Og jeg er forundret over at tiltakene ikke går «all inn».

• Les også: PISA-testens far mener ferdighetene vi lærer i estetiske fag blir viktige i framtidas skole

Feil å ikke foreslå kompetansekrav

For det første burde regjeringen foreslått at kulturskolelærere skal kunne ta PPU under «Kompetanse for kvalitet». Det er der skoen trykker sterkest for denne gruppen, om vi ønsker dem inn i grunnskolen. For det andre mener jeg det er feil å ikke foreslå kompetansekrav, slik andre fag har. Det vil garantert øke andelen musikk-, kunst- og håndverkslærere med faglig kompetanse. Et slikt grep vil også heve statusen til disse fagene. 

Bør foreslå flere timer til musikkfaget

Så burde regjeringen foreslått, og i det minste vurdert, å utvide timetallet i musikk, når de selv påpeker at musikk har begrenset med timer (side 21). For øvrig er det bra at musikkhistorie tones ned til fordel for grunnleggende musikkferdigheter. Dog; skal elevene lære grunnleggende musikkferdigheter, må læreren kunne spille.

• Les også: Voksen skole er en av få som satser på sang

Eksamen må innføres

Og når det gjelder eksamen: Jeg er sterkt for innføring av eksamen i fagene. Tilbakemeldingene fra dem som har gjennomført forsøkene er positive. Dette vil både øke vurderingskompetansen, status, utstyrssituasjonen og holdningene til faget. Om regjeringen tar sine egne uttalelser på alvor om faglighet og økt kompetanse, må eksamen innføres.

Har glemt nasjonal standard for musikkrom

Regjeringen har glemt å forholde seg til den nasjonale standarden for gode musikkrom. Denne bør innføres som obligatorisk standard under nybygging og rehabilitering av alle rom som skal brukes til musikk. Husk også da at mange rom brukes av det frivillige kulturlivet, og at Norsk Musikkråd ivrer veldig for denne standarden!

Må følges opp i læreplaner

Satsing på estetiske læreprosesser i lærerutdanningene er et godt tiltak, men må følges opp i de enkelte fagenes læreplaner, og det må utvikles læremateriell. Det mangler i dag.

• Les også: Elevene utvikler skaperkraft med komposisjon

De gode kreftene finnes

Til slutt: Det finnes mange gode krefter der ute, som gjør en storartet innsats for musikkfaget. Ett eksempel er Veslefrikkprisen og Skapia, som særlig løfter komponistdelen av faget, og dessuten viser fram de dyktige lærerne og skolene som prioriterer faget på en glimrende måte.

Hans Ole Rian er forbundsleder i Creo – forbundet for kunst og kultur