– Jo mer studentene engasjerer seg i musikk, jo bedre yter de i matte, engelsk og realfag, sier professor Peter Gouzouasis.

Han er hovedforskeren bak en ny studie, som i juni ble omtalt på nettsidene til University of British Columbia og på nettstedet Sciencedaily.com.

Skoleledere tyr ofte til musikkfaget når budsjetter skal nedskaleres. Hypotesen er at studenter som bruker tid på musikk, framfor matte, engelsk og realfag, vil prestere dårligere i disse fagene.

– Vår forskning dokumenterer at dette er galt, sier Gouzouasis.

• Les også: Musikkterapiens virkning kan ses i hjernen

Over 112 000 studenter i datagrunnlaget

«A population-level analysis of associations between school music participation and academic achievement» er navnet på studien, som er publisert i det amerikanske tidsskriftet Journal of Educational Psychology.

Forskere ved University of British Columbia har undersøkt data fra alle studenter som ble uteksaminert fra de offentlige skolene i British Columbia (12. grade) mellom 2012 og 2015. Over 112 000 personer danner grunnlaget for studien. Studenter som tok minst ett instrumentalt musikkurs som del av sin utdanning, ble regna som musikkstudenter i denne sammenhengen.

• Les også: Musikere er ofte B-mennesker

Ligger et helt akademisk år foran

Studien er virkelig godt nytt for deg som spiller et instrument:

– Elevene som lærte å spille et instrument i grunnskolen og fortsatte med dette i videregående skole scoret ikke bare høyere, men var rundt ett akademisk år i forkant av sine medstudenter i engelsk, matte og realfag, hvis vi ser på eksamensresultatene. Dette er uavhengig av sosioøkonomisk status, etnisitet, tidligere undervisning i engelsk og matte, og kjønn, forteller Gouzouasis.

• Les også: PISA-testens far mener ferdighetene vi lærer i estetiske fag blir viktige i framtidas skole

Større utslag for instrumentalister enn for vokalister

Forskerne fant at forholdet mellom musikkutdanning og akademiske resultater var tydeligere blant dem som studerte instrumentalmusikk, sammenligna med vokalmusikk. Funnene antyder at ferdighetene man tilegner seg når man lærer å spille et instrument, har en bred overføringsverdi til studentenes øvrige læring på skolen.

– Å lære å spille et instrument og å spille i et ensemble er veldig krevende, sier Martin Guhn, som er del av forskerteamet bak studien.

– Studentene må lære å lese noter, utvikle øye-hånd-hjerne-koordinasjon, lytteevne, samarbeidsevne og disiplin. Alle disse læringserfaringene, og flere til, spiller en rolle i å styrke elevenes kognitive kapasitet, utøvende funksjoner, motivasjon for å lære, og mestringsevne.

Håper på endrede holdninger i skoleverket

Forskerne håper at funnene får oppmerksomhet blant studenter, foreldre, lærere og administrative beslutningstakere i skoleverket. Mange skoledistrikter i Canada har gjennom flere år prioritert tallforståelse og leseferdighet, på bekostning av andre læringsområder, især musikk.

– Ofte er ressursene til musikkundervisning, inkludert det å ansette erfarne og spesialiserte musikklærere, kutta ned eller ikke tilgjengelig i barne- og ungdomsskolen. Slik kan man heller fokusere på matte, realfag og engelsk, sier Gouzouasis, og legger til:

– Ironien er at det kan være musikkundervisningen som bidrar til å forbedre den generelle akademiske prestasjonen – gjennom mange år med høykvalitets læring og spilling i et band eller orkester, eller synging i et kor på avansert nivå. Dette er også en ideell måte for studentene å lære mer helhetlig på i skolen.