– Vi vet at mange musikere og andre kunstnere sliter psykisk, sier Christine Thomassen, nestleder i Creo fra scenen på Ingensteds i Oslo.

– Dette har vært et tabuområde veldig lenge. Som kunstnere er vi det vi gjør – og nettopp derfor er det så vanskelig å sette grenser. Når er vi på, og når er vi av, spør Thomassen.

Musikere er mer utsatte

«Grenseløs hverdag» var navnet på frilansfrokosten som Creo, Samspill, MØST og Nordic Black Theatre inviterte til fredag 13. september. Salen var full da kunstnernes psykiske helse var tema.

Paneldeltaker og førsteamanuensis i samfunnspsykologi, Jonas Vaag, har skrevet doktorgrad om musikeres psykiske helse. Han kunne slå fast kalde fakta: musikere er mer utsatte for psykiske problemer enn resten av befolkningen. Dette gjelder særlig frilansmusikere – og aller mest dem som kombinerer frilanstilværelsen med fast stilling. Angst, depresjon og søvnproblemer er de vanligste plagene, og oppstår av blant annet usikker økonomisk situasjon, stor konkurranse og høyt prestasjonspress.

– Disse funnene må bidra til at vi faktisk gjør noe, oppfordrer Vaag.

Psykolog og forfatter Carina Carl understreker at problemene finnes i alle yrker og deler av befolkningen. Imidlertid er det mange risikofaktorer forbundet med å jobbe som frilanskunstner.

– Når livsgrunnlaget avhenger av kontinuerlig prestasjon, er det klart det skaper mye press, forklarer Carl.

Les også: – Vi husker alle hvor pyton prøvespill føles

Folkemusikere mindre stresset

Det viser seg at de mentale utfordringene er ulikt fordelt musikere imellom. Ifølge Dammen er det en tendens til at folkemusikere sliter mindre med angst enn klassiske musikere. Særlig klassiske pianister, som spiller mye aleine, ser ut til å være litt ekstra utsatte. Angsten kan gjøre seg gjeldende i mange former:

– Ofte dukker den opp i forbindelse med prøvespill, eller i møte med enkelte lærere. Noen er redde for å spille solo, mens andre synes det er verre å gjøre feil i en gruppe og ødelegge for samspillet, forteller Dammen.

Les også: – Jeg ble ofte redd for å kaste opp på scenen

– Søk hjelp tidlig nok

Dammen peker på at det i dag stilles større og mer subtile krav både innen jazz og klassisk. Dette skaper et økt press, som man trenger mentale strategier for å møte og takle. Mange musikkstudenter er nemlig så dypt inni det reint musiske at man glemmer litt den mentale biten, ifølge Dammen. I tillegg mener han det eksisterer en utbredt følelse av at «det er jo ikke så ille», eller at man egentlig ikke «fortjener» hjelp.

– Det ligger en slags oppfatning av at som musiker skal man ha det jævlig i perioder. Men du trenger ikke det! La terskelen være lav: søk hjelp, og gjør det tidlig nok, understreker han.

Les også: Ny pilotstudie: Dans og musikk gir økt livskvalitet for demenssyke

– Viktig å gjøre det til en allemannsgreie

Det er ingen tvil om at mental helse er en viktig tematikk, mener musikerne Ine Hoem og Markus Lillehaug Johnsen, som var blant publikum. Hoem forteller at hun selv har hatt tunge perioder, og at hun vet om mange kollegaer i samme situasjon.

– Det er viktig å gjøre dette til en allemannsgreie, for å føle at man ikke er aleine, sier hun.

– Jeg tror det er veldig vanlig å slite psykisk i denne bransjen. Men det er vanskelig å snakke om det, fordi vi driver med et prestasjonsfag: man skal virke sterk og hele tiden ha full kontroll.

Lillehaug Johnsen sier seg enig, og peker på at mange frykter at det å si fra skal vise svakhet og gi konsekvenser for mulige arbeidsoppdrag. Han mener den mentale biten av musikerlivet bør bli en større del av musikkutdanningen.

– Det er veldig mye om entreprenørskap, men lite om det mentale. Det bør integreres mer.

Sliter du, eller noen du kjenner, med psykiske plager? Panelet har noen konkrete råd:

* Ta dine egne følelser på alvor. La terskelen for å oppsøke hjelp være lav.

* Behandle deg selv – og andre – med respekt. Tål deg selv både som god musiker og godt menneske, som fortjener å ha det bra.

* Prøv å finne balansen mellom å være på og av; det som gir og det som tar.

* Sett en hverdagsstruktur og noen faste rammer i den grad det går. Frilansere som har en viss evne til planmessighet og struktur, har det ofte lettere. Prøv å skape denne tryggheten selv.

* Ikke frykt følelsene dine, men lær deg å stå i dem.

* Hvorfor begynte du med musikk, dans eller kunstarten din i utgangspunktet? Finn tilbake til lekenheten.

Les også: Familiestøtten er viktig for frilansere

Les Jonas Vaags forskning på musikeres mentale helse her.