Øynene til Kawsica Rashasingham (16) er vidåpne, munnen et stort, hvitt glis.

– Jeg har mye å si!

Det er det ingen tvil om. Hun er én av 13 unge arrangørspirer fra alle landets kanter, som er samlet i en liten sal på Det akademiske kvarter i Bergen.

Les også: Portrett med Frida Ånnevik

Det er siste dag av musikk- og bransjefestivalen Vill vill vest. Septemberhimmelen er klarblå og skyfri og det strider imot alle vestlandsinstinkter å holde seg innendørs. Men denne lørdagen er det Ung delegat, Vill vill vests egen ungdomskonferanse – tiltenkt og tilpasset den neste generasjonen konsert- og festivalarrangører. De som så vidt er begynt å snuse på bransjen.

Produsent, bygg og anlegg

– Jeg vil at de med minoritetsbakgrunn skal bli mer sett og anerkjent, sier Kawsica.

– Det er mange av oss nå.

16-åringen fra Groruddalen i Oslo har allerede rukket å ha produsentrolle i årets Young Life (Oslo Afro Arts’ ungdomsfestival), vært med i Grorudsprodusentene og Parkteatrets ungdomsråd. Til vanlig går hun på bygg og anlegg på Kuben videregående skole.

– Jeg opplever at de fleste i bransjen har musikkutdanning eller bakgrunn fra skoler som Norges musikkhøgskole. Da kan jeg komme med en litt annen bagasje, med erfaring fra det praktiske, forteller hun.

En likeverdig møteplass

Nettopp det å gi drahjelp inn i en fremmed bransje er noe av grunnen til å arrangere Ung delegat. Arrangørbransjen er svær – Norske konsertarrangører har over 400 medlemmer, og konsertbransjen dro inn nærmere 2,6 milliarder kroner i 2017, ifølge Kulturrådets rapport «Kunst i tall». Samtidig er fallgruvene mange og mangfoldige: booking, artistskatt, TONO, brannsikkerhet, teknisk utstyr, promotering, skjenkebevilling – blant annet.

– Det å arrangere konserter og festivaler er mye mer enn å skaffe en artist og se dem live. Det skal lages utrolig mange planer og skjemaer, sier Ragnhild Severeide.

Hun er arrangementsansvarlig i AKKS Bergen, og holder dagens program i tøylene.

– Vi har alle vært nye i en bransje eller situasjon, og det å føle at alle kan mer enn deg skaper usikkerhet. Da tør du kanskje ikke stille spørsmål eller prate med personer du møter. Ved å lage en møteplass hvor alle er på cirka samme alder, nivå og sted i karrieren, blir det en mer likeverdig og åpen dialog.

– Arranger med god samvittighet

Ung delegat skal foregå på ungdommens premisser, det skal inspirere og lære, ifølge Severeide. Da virker det på sin plass å begynne dagen med det viktigste temaet for mange unge: klimasaken.

– Det er så bra at dere kommer inn, og kan starte fra bunnen av! Det er så comfy å gjøre det man alltid har gjort. Men det kan vi ikke lenger, sier Julie Forchammer.

Festivalsjefen for Vinjerock har et intenst engasjement i stemmen når hun snakker om miljø. Det smitter over på forsamlingen av tenåringer. De lytter musestille.

– Dere skal drive med kultur med god samvittighet! Gode lokale tilbud gjør at folk ikke tar fly i hopetall til Oslo, London, eller København, fortsetter Forchammer.

Les også: Håkon Skoge: «Legg ned Kulturtanken og etabler DKS Norge.

Hun er en ringrev i musikkbransjen, som manager, gründer, og tidligere miljøsjef for Øyafestivalen. Blant annet. I dag drysser hun festivaltilpassede klimatips over de unge: leie, ikke eie utstyr. Bruke faststrøm, ikke aggregat. Kjøpe mindre merch, og droppe «give-aways» fra sponsorer.

– Jeg er så sint på hva vi har gjort med kloden vår. Men å få snakke om klima og kultur gjør dette sinnet litt mindre, smiler hun.

Klimakamp i ville vesten

Victoria Gjerløw (20), en av årets unge delegater, hadde reflektert «skammelig lite» over klimaperspektivet i musikkbransjen, helt til årets Øyafestival kom med store klimatiltak, gjenbruksglass og spiselige tallerkener.

– Da blir man jo litt mer oppmerksom. Alt man ikke tenker på! Men miljøet er så viktig, også i festivalbransjen.

Et av Vill vill vests hovedtemaer i år er nettopp klimakrisen. På hovedkonferansen er det gjort plass til ikke mindre enn sju forskjellige foredrag og debatter om saken – og for de unge er det altså emne nummer én på agendaen.

– Vi mener at alle bør ha et skarpt klimafokus i disse tider, musikkbransjen er intet unntak. Gjennom å sette dette høyt på agendaen bidrar vi også til bevisstgjøring, sier Inni Mowinckel.

Hun er prosjektansvarlig i kompetansesenteret Brak, som arrangerer festivalkonferansen.

– Bare de siste par årene er det blitt betydelig større interesse for miljø og klima i musikkbransjen. Vi ser på dette som en svært positiv utvikling, og håper at det vil påvirke samfunnet og politikerne til å skape endring, slik kunst og kultur alltid har gjort, forteller Mowinckel.

Også Severeide merker godt engasjementet.

– Klima er definitivt en kampsak for mange unge. Musikkbransjen har ofte hatt andre prioriteringer, og spesielt festivaler har benyttet seg av engangsartikler. Ungdom forstår godt hva som skjer med klimaet, bre og konsekvensene av dette. Jeg tror at flere føler på at dette er et sted de virkelig kan gjøre en forskjell, forteller hun.

– Mangfold er et dårlig ord

Unge er også opptatt av sosiale ulikheter, likestilling, mangfold og mental helse, peker Severeide på – noe også AKKS jobber aktivt med. Sanger og låtskriver Monica Ifejilika har lenge vært en viktig stemme innen nettopp mangfoldsarbeid.

– Mangfold er et dårlig ord, sier hun til forsamlingen.

– Det kan bety alt! Hudfarge, seksualitet, etnisitet… jeg vil heller snakke om inkludering og ekskludering.

Les også: Ulovlig og farlig praksis med turnébusser

Ifejilika framhever viktigheten av å representere: om man ikke ser noen som ligner seg selv på en scene, i et miljø, i en bransje, vil man kanskje ikke tørre å oppsøke det. Hun ber de unge tenke over hvem som dukker opp på arrangementene deres. Hvem er de? Hvordan får man folk til å føle seg velkommen?

Akkurat slike spørsmål er det Kawsica vil ta for seg som framtidig arrangør. Hun slår fast at det er kultur hun vil drive med – bygg og anlegg til tross. Musikkinteressen har alltid vært der. Ting må forandres fra innsiden, mener hun.

– Jeg går inn i bransjen og gjør det selv. Jeg vil være et eksempel.