Møre og Romsdal: Foreslår å legge ned distriktsmusikerordningen og kutte drastisk i MDD-linjene
Fylkesrådmannen i Møre og Romsdal foreslår å fjerne ni distriktsmusikerstillinger og halvere klassene på musikk-, dans- og dramalinjene i fylket, for å nå målet om å spare 112 millioner kroner i 2020.
De foreslåtte kuttene vil ramme hele kulturlivet, og vil gå særlig hardt utover distriktene, mener Odd Sonntag.
Han er fiolinist i Operaen i Kristiansund og leder i Creo Møre og Romsdal.
– Det vil bli vanskeligere for de store institusjonene å få tak i musikere fra regionen, det vil bli færre musikalske opplevelser for barn, unge og voksne, og det frivillige kulturlivet vil ikke lengre kunne dra nytte av profesjonelle utøvere i sine forestillinger, påpeker Sonntag.
– Dette vil utarme musikklivet og gjøre fylket gråere.
• Les også: Legger ned to distriktsmusikerstillinger for å spare 213 000 kroner
Kutt uten forvarsel
Distriktsmusikerne var, ifølge Sonntag, ikke informert om fylkesrådmannens forslag om å kutte de ni stillingene, før dette ble offentliggjort tirsdag i forrige uke. Creo jobber nå for å overbevise politikerne om at forslaget ikke bør vedtas. Det er starta en underskriftskampanje på opprop.net, og Sonntag håper det danner seg en folkeopinion til støtte for distriktsmusikerordningen.
Stillingene er også viktige for elevene i kulturskolen.
– Spørsmålet er hva som kommer til å skje med disse delene av stillingene hvis kuttforslaget går igjennom, sier Sonntag.
En del av jobben til distriktsmusikerne innebærer undervisning i kulturskolen.
Vil halvere klassene på MDD-linjene
Men det er ikke bare distriktsmusikergruppa Møremusikarane som kan forsvinne hvis forslaget til økonomiplan for 2020-2023 går igjennom når fylkestinget samles 9., 10. og 11. desember. Også de estetiske fagene i den videregående skolen – musikk, dans og drama (MDD) og kunst, design og arkitektur (KDA) – vil rammes hardt. Ved de fire MDD-linjene i fylket er elevtallet i klassene foreslått halvert. Det er foreløpig usikkert hva forslaget innebærer for den nasjonale jazzlinja i Molde, som har ni elevplasser.
– Vil kunne bety større frafall i videregående
Magnhild Tafjord er musikklærer ved Fagerlia videregående skole i Ålesund og er Creos hovedtillitsvalgte i Møre og Romsdal.
– Risikoen for at flere elever ikke får oppfylt førsteønsket sitt er stort når plassene reduseres. Vi vil kunne få et større frafall i videregående, mener Tafjord.
Men tilbudet til dem som er så heldige å komme inn, vil også rammes:
– Konsekvensen internt på skolene kommer særlig til å berøre de utøvende fagene – sammensetningen av samspillsgrupper for eksempel. Med 28 elever i en klasse er det stor variasjon av instrumenter. Når elevtallet reduseres til halvparten, risikerer man å sitte igjen med besetninger som gjør samspill utfordrende, fordi variasjonen av instrumenter er for liten, påpeker Tafjord.
• Les også: Er Norsk kulturfond til for distriktene?
– Drastiske konsekvenser for samfunnet
Hun er også bekymra for hva reduksjonen betyr for samfunnet.
– I Møre og Romsdal er MDD-linjene pilarer i kulturlivet. Vi har ikke så sterkt utbygde institusjoner. Og hvis man samtidig kutter møremusikerstillingene, vil dette totalt sett få drastiske konsekvenser for samfunnet, mener Tafjord, og legger til at det ikke bare er arbeidsplasser som gjør et distrikt attraktivt for innbyggerne.
– Vi ønsker at folk skal flytte tilbake hit, da må vi ha et sterkt kulturliv. Som en elev sa: «Alle kan ikke bo i Oslo heller.»
• Les også: «Musikklinja trenger fornying»
– Kostnadene ved instrumentalopplæring overdimensjoneres
Elevene har engasjert seg i saken. Flere hundre av dem skulka skolen på mandag for å demonstrere mot de foreslåtte kuttene.
– Ikke alle elever er bygd for å gå et A4-løp på studiet, sier Eric-Andreas Svebakk, organisatorisk nestleder i Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal til NRK.
Det er også oppretta en underskriftskampanje på opprop.net til støtte for de linjene som berøres av nedskjæringene, og Creo Møre og Romsdal har sendt et notat om saken til politikere og offentlighet. Her ber de om at utregningene som ligger til grunn for forslagene må gjennomgås grundigere.
– Hvis man kutter en musikklasse, kutter man også fellesfagene. Det er i hovedsak bare to timer instrumentalopplæring som gjør musikkstudiet dyrere. Denne delen blir så overdimensjonert, og brukt som spydspiss i argumentasjonen. Instrumentalopplæringen er kun en liten del av det vi driver med, sjøl om den er dyr, påpeker Tafjord.
• Les også: Musikkopplæring eller amatør-kos?
– Kutt i administrasjonen i stedet
I notatet til politikerne foreslår Creo heller å kutte i administrasjoner og dyre teknologiske løsninger, som har liten nytteverdi for lærerne.
«Creo etterlyser flere sparetiltak også ved omorganisering (dvs. slanking) av administrasjonene ved skolene (ikke merkantilt personale). Toppledere og mellomledere har budsjett til møter og reiser både innenlands og utenlands flere dager i strekk, samtidig som fylket annonserer at elever skal oppleve 50 prosent kutt i sine programfagtilbud. Vi opplever dette som nedverdigende,» skriver forbundet i sitt notat.
Er optimist for framtida
Magnhild Tafjord er optimist, og tror det er mulig å nå igjennom til politikerne.
– Ja, jeg har tro på at vi kan forandre tankesett. Om vi klarer å beholde alt, har jeg ikke noe svar på, men jeg har tro på å skape en større forståelse for hva vi egentlig bidrar med, og belyse kostnadene som er knytta til linjene, sier hun.