Disse tre lærer deg å bli en øvelsens mester
For å bli en god utøver må du først bli en god øver. Men hvordan i all verden blir du det?
– Øving er helt grunnleggende for alle musikere, men det har kanskje manglet noen som tør å si: «dette tror vi er den gode måten å øve på», mener Anders Hall Grøterud.
Han er leder ved Senter for talentutvikling og underviser i prestasjonsfag på Barratt Due Musikkinstitutt. Sammen med Bård Monsen og August Schieldrop har han nettopp kommet hjem fra noe så uvanlig som en øvingsturné. Under den ambisiøse og selvsikre tittelen «Superøving» har trioen blitt mottatt som – ja, la oss si popstjerner – på sin ferd gjennom Norge. I Oslo var det venteliste for å komme med, og temaet har trukket mer eller mindre fulle hus over hele landet.
• Les også: Øving for viderekomne – tips til en god øveøkt
– Trodde jeg var bedre til å øve
Øving foregår i ensomhet. Ofte i famlende ensomhet. Behovet for kompetanse er stort, både blant etablerte musikere, studenter og foreldre til blivende musikanter, har de tre foredragsholderne erfart.
Tubastudent August Schieldrop ved Norges musikkhøgskole forteller at øving ikke er viet betydelig plass i utdanningen.
– Vi har hatt noen øvingsforedrag her og der, men før vi begynte med dette seminaret trodde jeg at jeg var bedre til å øve enn jeg er, sier han.
• Les også: #joestuderermusikk: Å være sin egen lærer
Liten bevissthet
Mange er opptatt av mengde framfor kvalitet når de går inn på øvingsrommet. Men hva du gjør i timene med instrumentet er vel så viktig som hvor lenge du holder på.
– Det mange som ikke er så bevisste på hva som skjer på øvingsrommet. Alle er klar over at det kreves mye øving, men akkurat hvor mange repetisjoner, hvordan konsentrasjonen oppfører seg – slike spørsmål snakkes det lite om i vår bransje, sier Bård Monsen.
Han underviser på fiolin og er seksjonsleder for kammermusikk og strykere ved Barratt Due Musikkinstitutt.
• Les også: Å tenke seg til å bli en bedre musiker
Konsentrasjon – en ferskvare
– Vi veit at mennesket kan holde konsentrasjonen i alt fra fem til 20 minutter sammenhengende, forklarer Bård.
Konsentrasjonsevnen er individuell. Mens Bård holder i ti minutter uten å bli distrahert, kan August øve i 20 minutter uten å miste konsentrasjonen. Dette legger føringer for øvingsøktene.
– Jeg er tilhenger av små pauser ofte, for maksimal konsentrasjon når jeg øver, forteller Bård.
– Dette gjelder særlig i faser der jeg forsøker å løse konkrete utfordringer. Men man trenger mange former for øving. Andre ganger kan man holde på lenger, for eksempel ved bladspilling.
– Hvordan merker du at du mister konsentrasjonen?
– Det kan være at jeg begynner å tenke på andre ting, eller at det blir veldig mange prosjekter som får oppmerksomhet samtidig. I deler av studietida øvde jeg mye. Jeg kunne stå i to timer i strekk med høy emosjonell intensitet, men hva jeg hadde gjort var veldig tilfeldig, forteller Bård.
• Les også: Ta kroppen med på notene
Å bruke pausene til å koble av
Anders kommer fra idretten, har vært landslagstrener i triatlon og har hovedfag i idrettspsykologi. Han bruker en metafor fra tennisbanen for å illustrere hvordan musikere i små pauser kan restituere og lade om for nye runder.
– Tennisspillere spiller kamper i flere timer. De har rutine for å koble av mellom ballene. Det er veldig intenst når ballen er i spill, men så går det kanskje 20 sekunder der det er pause før en ny serve, og da kan du legge merke til at den spilleren som venter, kikker på rekkerten eller plukker på strengene som et slags ritual. Dette er noe han eller hun gjør på samme måte hver gang for å koble ut. Det er veldig overførbart til pausene man har i øvingen, mener Anders.
Og referansen til nettopp tennisspillerne er ikke tilfeldig:
– Det er forsket på at det er en klar sammenheng mellom det å klare å koble av og å opprettholde kvaliteten på spillet over tid.
De viktige målene – resultatmål
Men det er ikke bare konsentrasjonen som må være skarpladd før en øvingsøkt. Planlegging og mål er avgjørende for å få maksimalt ut av tida man legger ned.
Det finnes flere typer mål. Et overordna mål kan være deltakelse i et prøvespill. Dette er et resultatmål, der du sjøl ikke har kontroll på utfallet. Du kan ikke bestemme deg for å vinne et prøvespill, men du kan øke sannsynligheten ved å planlegge godt.
– Det du har kontroll på er din egen framføring, og den kan du forberede ved å sette prosessmål, forklarer Anders.
Prosess framfor resultat – prosessmål
Prosessmål handler om å planlegge og sette mål for hver uke og hver øvingsøkt. Hvor mye skal du øve, når skal du øve, hvordan skal du tilrettelegge for øving, og hvilke ofre må gjøres for å få det til.
– Sjekk bevisst hvor god du er på å nå de ulike målene. De fleste er bare opptatt av resultat og ikke prosess. Treneren til Karsten Warholm har sagt at «vi er ikke redde for å tape. Det eneste vi er redde for er å ikke ha utvikling.» Det er veldig overførbart til musikklivet. Hvis du ikke kommer videre på et prøvespill, men har hatt en utvikling i forkant, da har du vunnet likevel, påpeker Anders.
For mange kan det være nyttig å bruke en logg eller et øvingsskjema for å planlegge innholdet og målene for hver øvingsøkt.
Eksempel på øvingslogg fra Bård Monsen (saken fortsetter under):
Planlegging kan bidra til motivasjon
Planlegging har vært et nøkkelbegrep for Bård i arbeidet med å bli en superøver. I en travel hverdag med full jobb og små barn er det ikke mulig å ta øvinga på sparket.
– Jeg må planlegge uka for å få øvd i det hele tatt, og så må jeg gjøre de nødvendige ofrene, forklarer han.
Denne uka innebærer det at han må stå opp kvart på seks.
– Og det kommer ikke gratis for min del, sier han.
– Det å øve med en plan, en intensjon om hva som bør skje, hva som er målet mitt for dagen, det har vært viktig.
Bård mener at det å ha en plan også kan bidra til å opprettholde motivasjonen.
– I psykologien snakker man om at motivasjon er betinget av progresjon. En god plan gjør det mulig å sette motiverende mål, som øker sjansen for at øvingen blir gjort på høyt nivå. Da kommer framgangen og ny motivasjon, fordi man blir bedre. En god sirkel!
Vær ærlig om eget nivå
Å være ærlig med seg sjøl om sitt eget nivå er en annen, og kanskje ikke like åpenbar, side ved det å bli en god øver. Her er det mange som har mye å gå på, mener Anders.
– Ha et klart bilde om hvor du skal, om hvordan du vil spille, samtidig som du har selvinnsikt på hvor du er.
Analysen av hvor du er og hvor du skal, legger grunnlaget for hvilke grep du må ta for å nå det overordnede målet. August forklarer hvordan denne analysen kan arte seg på øvingsrommet:
– Under foredraget demonstrerer jeg ved å spille et lite utdrag fra Berlioz. Jeg viser hvordan jeg vil at det skal være og hvor jeg er nå, og så identifiserer jeg utfordringene og hva jeg må øve på.
Evaluering handler ikke om godt eller dårlig
Å identifisere hva som er bra og hva som må jobbes med er viktig, men også vanskelig. I evalueringsfasen griper ofte følelsene inn og kludrer det til.
– Følelsene funker raskere enn tankene, påpeker Bård.
– Jeg er opptatt av at det ikke handler om hvorvidt noe er godt eller dårlig. Det er ganske uinteressant. Evaluering handler om å identifisere hva du liker og så definere mest mulig presist hva som skal forbedres.
Når du har påpekt for deg sjøl hvor utfordringene ligger, kan du intensivere innsatsen i neste forsøk.
Eksempel på evaluering av Bård Monsens øvingsøkt (saken fortsetter under):
Virkelighetsnær øving
Virkelighetsnær øving er et begrep trioen bruker under sine seminarer. Men hva er egentlig det?
– Det handler om å iscenesette scenarioer fra virkeligheten. Å øve så nær virkeligheten som mulig. Det kan handle om å rigge rommet som en konsertsal, å spille for folk på øvingsrommet, forklarer August.
– Jeg tror mange tenker at det krever masse ressurser, men det krever egentlig ganske lite. Og det er veldig effektivt. Det skal jeg gjøre mer!
Under foredragene spiser August Mariekjeks før han spiller, for å etterape en situasjon der han blir tørr i munnen. Noe som ofte skjer når han skal holde konsert.
– Virkelighetsnær øving gjør deg bedre forberedt når du blir grepet av følelser i stundens alvor, for eksempel hvis du spiller feil under en konsert. Du har en slags beredskap og blir ikke så satt ut av det. Når du får erfaring, kan du dirigere oppmerksomheten vekk fra følelsene og over på tankene om hva du skal gjøre i musikken. Helt konkret handler dette om å ha mentale oppgaver du kan stupe inn i, som å fokusere på pusten eller kanskje noe teknisk, forklarer Anders.
Bård understreker at det ikke handler om å fjerne følelser som nervøsitet eller frykt, men å lære seg å stå i dem og takle dem.
– Frykt utløses ofte av det ukjente. Ved virkelighetsnær øving gjør vi det ukjente – konsertsituasjonen eller prøvespillet – mer kjent.
Eksempel på øvingsplan med mål for en uke, slik Musikk på Majorstuen gjør det (saken fortsetter under):
Tips til superøving
1. Sett mål. Langsiktige (en konsert eller et prøvespill) og kortsiktige (øvingsuka og øvingsøkta).
2. Analyser ærlig og nøkternt hvor du er og hvor du må være for å nå ditt mål.
3. Legg en plan for hvordan du vil nå målet. Planen må inneholde hva du skal gjøre og når du skal gjøre det. Du må legge både kortsiktige og langsiktige planer.
4. Evaluer, ikke døm. Under øvingen, sett ord på hva som går godt og hva du må jobbe videre med. Å kun definere om noe er bra eller dårlig har ingenting for seg. Vær hele tida nysgjerrig på utvikling.
5. Bruk gjerne øvingsskjemaer eller logger, hvis det hjelper deg.
6. Legg opp øvingsøktene etter din konsentrasjon. Ta en pause når du merker at tankene begynner å vandre. En pause kan være kort: gå til vinduet og se ut, legg fra deg instrumentet i noen minutter. Finn din metode.
7. Husk at øving også er mental øving. Å lese noter uten å spille er også å øve.
8. Virkelighetsnær øving: Hvis du kvier deg for en bestemt situasjon, for eksempel en konsert eller et prøvespill, iscenesett situasjonen på øvingsrommet. Det krever ikke mye å sette opp et bord og be noen venner være jury. Øv på det du frykter og blir nervøs for. Lær deg å stå i og akseptere følelsene, ikke prøv å fjerne dem.
9. Det er lov å ha en dårlig dag. Ta en litt kortere økt, eller gjør noe annet enn planlagt hvis formen eller konsentrasjonen svikter.
10. Allier deg med noen, hvis du kan og vil. August har oppmøteklubb på morgenen på NMH. Den som ikke møter, må spandere kaffe.
11. Øv nok på det som er vanskelig. Dette handler om å sette seg mål med del for del av stykket. Tenke gjennom det mentalt, spille det, evaluere seg sjøl, identifisere forbedringer og prøve igjen.
12. En superøver gjør øvingen til en prioritet og får øvd det man skal, også korte økter på et kvarter, mens man er på farten, på dager man ikke trodde man hadde tid til å øve!