Gitarister utvikler sin signatur ved hjelp av slikt som fuzz, ekko, delay, chorus og reverb. Vi har tatt en prat med gitaristene Staffan William-Olsson, Anne Lise Frøkedal og Børge Petersen-Øverleir om hvilke effektbokser de bruker og hvorfor.

– Hvordan man bruker effektpedal-er følger trender, sier Staffan William-Olsson, kjent jazzgitarist fra blant annet The Real Thing og Babylon Brothers.

– For en del år siden var det populært å bruke forsterkerens egen forvrenging, ikke bruke vreng-pedaler. I dag kobler man oftest pedalene mellom gitaren og forsterkeren og bruker klassiske modeller som Fender, Vox eller Marshall, eller forsterkere som har disse som ideal, fortsetter William-Olsson.

Når han viser til forsterkerens egen forvrenging, betyr det veldig forenklet at hvis man skrur opp volumet inn i forsterkeren (gain), vil denne overstyre, altså forvrenge lyden.

https://www.youtube.com/watch?v=0C9wn5Icbwg&feature=youtu.be

Effektene må smelte sammen

Det er mange filosofier rundt bruk av effektbokser. William-Olsson har sin tilnærming.

– Jeg vil at effektene bare skal merkes når de blir borte. For meg gjelder det i hovedsak å veksle mellom clean og vreng, og så bruker jeg klang og/eller ekko. Man kan alltids prøve ut analoge kontra digitale effekter, velge bånd-ekko-simuleringer og lignende, for å finne sin lyd, men til syvende og sist er det håndlaget som avgjør hvordan det låter.

Mange går seg bort i lydskruing når de sitter alene i øvingslokalet.

– Da skjer ofte det at man skrur bort mye av den mellomtonen man trenger. For å bryte gjennom i en bandsetting, trenger man de «skitne» frekvensene som ligger i mellomtonen. Det er derfor de klassiske Boss- og Ibanez-effektene alltid overlever. De har nettopp det frekvensområdet.

Valg av gitar og type pick-up spiller også stor rolle. William-Olsson bruker ofte en norsk-konstruert Nebelung-gitar.

Grovt sett står det mellom humbucker og single-coil-pickup.

– Nå for tiden bruker jeg utelukkende humbucker. Jeg digger single-coil, men de påvirkes så lett av magnetfelt, wifi og lignende. Hvis du bruker single-coil på Herr Nilsen i Oslo, så reagerer de på trikkene som går forbi!

Alt må komme i riktig rekkefølge

Det er ikke vilkårlig hvilken rekkefølge man monterer effektene. Vreng/ fuzz/ distortion/ overdrive kommer som regel først.

– Har du ekko før vreng, vil du få en enorm interferens som gjør signalet nesten ukontrollerbart. Men The Edge, gitaristen i U2, har ekko før vreng, og det har vært med på å skape hans spillestil. Trolig gjorde han dette ved en ren tilfeldighet. Hvis du øker forvrenging i forsterkeren, må du gjerne skru ned effektpedalene. Dette fordi en forsterker som forvrenger komprimerer lyden samtidig, og da blir alt tydeligere, forklarer William-Olsson, og legger til:

– Alle effekter endrer seg når du skrur opp volum på forsterkeren. Du må skru ned effektene. Det er kjipt, særlig om du har verdens tøffeste high-gain-vreng, men stol på hva jeg sier: det lønner seg.

– Kan ikke gifte meg med ett oppsett

William-Olsson varierer oppsettene sine.

– Jeg kan ikke gifte meg med ett oppsett. Min rigg defineres veldig grovt av om jeg er ute med The Real Thing eller Babylon Brothers (BB). Det første er typisk jazz, og da trenger jeg bare halv-akustisk gitar, en klangboks og Fender DeLuxe-forsterkeren min. Jeg må ha med wah-wah-pedal fordi ett tema på én låt trenger det. Med BB snakker vi vreng, klang, ekko, men ikke wah-wah.

Med i oppsettet er det som oftest en tuner. Også dette kan være med på å påvirke.

– Jeg sverger til de gamle Boss-tunerne, men nå bruker jeg like ofte en clip-on-tuner. Fordelen med Boss-tuner koblet i kjede med de andre effektene, er at det gjør om signalet til lav impedanse. Det jevner ut signalet. Da gjør ikke de andre effektene så mye «skade». Hvis du for eksempel bruker wah-wah, må pedalen ha true bypass. De gamle, klassiske CryBaby-pedalene stjeler diskant. Også bruker jeg aldri vreng og wah-wah sammen.

Frøkedal: Oppsettet må være fleksibelt

Låtskriver, gitarist, produsent og vokalist Anne Lise Frøkedal tar opp telecasteren, som en gang har tilhørt Øystein Greni og spiller noen akkorder.

– Han leverte den til meg på skateboardet sitt da jeg trengte å låne gitar etter å ha blitt frastjålet min. Fra da av ble dette «min» gitar, og Fender Telecaster eller Mustang med single-coil pick-up er liksom min greie.

Live tar hun ofte med seg litt flere pedaler enn hun trenger.

– Det er så kjedelig å plukke pedalbrettet fra hverandre. Derfor har jeg et noenlunde fast oppsett. I studio derimot, setter jeg sammen det jeg trenger, forteller Frøkedal og plasserer foten på en gammel, velbrukt Full Drive 2 fra Fulltone.

– Dette er arbeidshesten blant alle overdrive-boksene mine. I Comp Cut-modus kan den gi clean boost eller overdrive uten kompresjon. I tillegg har den en boost-switch som jeg bruker til soloer. Litt stor boks, men…

Aldri effekter for effektenes skyld

Frøkedal er ingen utstyrsgeek. Effektene må tjene musikken.

– Det tok meg litt tid å omtale meg selv som gitarist, for jeg er primært vokalist og låtskriver. Gitaren var opprinnelig et middel for å skrive musikk. Fortsatt er det slik at jeg bruker intuisjonen, og jeg anser meg ikke som spesielt teknisk.

Det kan gå flere år før hun bytter ut en pedal, men jakten på den perfekte overdrive/fuzz slutter aldri.

– Jeg er veldig glad i en Broadcast-pedal. Det er egentlig en forforsterker (preamp) som farger lyden fint, men den har flere modi som gjør at den også kan funke som en fuzz. Det beste er at den kan gi en fin, dynamisk «knekk» til et clean signal, uten at det nødvendigvis blir høyere volum ut. Det kommer godt med der jeg må holde scenevolumet nede.

Frøkedal jobber i en rekke konstellasjoner, som for eksempel I Was A King og Tønes, men det er hennes eget band Frøkedal som står i sentrum. Forsterkeren hun bruker er i prinsippet en Fender DeLuxe, men den er hjemmelaget og helt unik.

– Med årene er jeg blitt mer og mer glad i mindre forsterkere. Man trenger ikke spille så høyt for å få dem til å vrenge. Siden min ikke har innebygget fjærklang, må jeg ha meg ekstern klang, og da kan jeg velge fritt. Mitt valg, både klang og ekko, er Strymon sine bokser. Jeg kunne klart meg med en enklere reverb-boks. Denne har mange funksjoner jeg ikke bruker, og den tar litt plass, men den låter så enormt bra at den blir med likevel. I tillegg kan den legge en modulering på klangen som gjør at man får litt av den chorus-effekten en tolvstrenger har.

I gitaristenes ekkokammer rår kaoslover

Alle Frøkedals bokser er montert på et gammelt Pedal Train-brett. Det får akkurat plass i en vanlig trillekoffert, som kan tas med inn i en flykabin.

Boksene monteres gjerne i denne rekkefølgen: Stemmeboks, overdrive, distortion og fuzz, delay og deretter modulerende bokser som phaser og tremolo, men av og til flyttes delayen foran fuzzen. Reverb kommer alltid til slutt.

– Jeg har flere ganger satt ekkoet først, for å skape kaos i lyden. Av samme grunn er jeg veldig glad i en norskbygd Locomofon fuzzpedal. Alle knappene påvirker alle i alle retninger, og det er en skikkelig fargeklatt. Det nytter ikke å kompe med den, men solo og melodiske temaer får en liten bit galskap, og den kan gi en tone med lang, E-bow-lignende sustain. Noe av det samme gjelder for en gammel MXR Phase 90. Den brukes ikke så ofte, men den gir et psykedelisk løft til utvalgte partier.

Hennes ekkopedal er også en Strymon, som har en feedback-funksjon når du holder tap-ekko-knappen inne.

– Tap-ekko bruker jeg mye fordi jeg liker å endre tempo på ekkoet underveis, uten å måtte dykke ned i brettet for å skru. For tiden har jeg en tremolo fra Voodoo Labs, fordi jeg bruker den litt med Tønes. Slike effekter kan du ikke bruke for mye. I mine bandkonstellasjoner gir de variasjon og muligheten til å etablere en litt annen stemning.

Petersen-Øverleir: Forberedt på alt

En av landets mest respekterte frilansgitarister, Børge Petersen-Øverleir, tar imot oss med kamkake fra Helgelandskysten og kaffe.

– Noen sier at det å bruke effekter er å gjemme seg, men jeg mener at de er et verktøy for å plassere deg i et musikalsk rom. En frilansers oppdrag er å spille det andre trenger at du gjør og da må du ha et arsenal av muligheter.

I en årrekke har Petersen-Øverleir blant annet vært fast i bandet til Kari Bremnes.

– Jeg må ha det som til enhver tid gjør jobben, men det er viktig at pedaler og effekter er satt opp slik at jeg slipper å lete etter lyden når jeg spiller. Rekkefølge er viktig, men egentlig er det ingen regler. Bare ting man må være klar over.

Børges planløsning

Man setter opp et pedalbrett i grupperinger: vreng/distortion er én, klang/ekko en annen, og modulasjon en tredje.

Fra digert rack til multieffekt

Effektbruk og produkter handler om personlig preferanse. Noen har pedalene i en plastpose og kobler opp for hver gang, andre bruker masse tid på et fast oppsett.

– Et lite brett kan romme mye ved å bruke pedaler som gjør mye. Man må bruke litt tid på å klekke ut et godt oppsett. Før var det mote med digre rack, men i dag er det til og med en del som bruker multieffekter. De er blitt mye bedre, kan gjøre nytte for mange. Når vi snakker om digitale, virtuelle effekter og soft-amper, er vi over i en annen verden, sier Petersen-Øverleir.

Effekter, spesielt vreng, håndteres forskjellig av forskjellige forsterkere.

– De oppfører seg helt forskjellig, om du bruker Marshall-, Vox-, eller Fender-type forsterkere. Fender Twin Reverb låter for eksempel grusomt med ekstern fuzz.