En ivrig mørklugg traver over linoleumen med gitaren i hånda. Rekker så vidt å skru seg inn på den litt for høye stolen før fingrene stotrer seg gjennom Glade jul – årets julekonsertrepertoar. «Jeg har øvd,» sier Tautvydas stolt. Gitarlærer Jonas Granly nikker mildt og minner om bruk av fotskammel. «Ja, ja!»

– Men du trenger kanskje ikke begge to?

«Nei, nei.»

Like under gymsalen, i kjelleren på Tomter skole, finner vi Hobøl kulturskole. Fingerspill akkompagneres av skrikende skosåler og lav desembersol. Gitarlærer Jonas har jobba her i snart 12 år. Først i 10,82 prosent stilling, med tida utvida til nærmere 50. I januar 2020 får han, i likhet med mange andre kulturskolelærere, ny arbeidsgiver. Da slår Hobøl kommune seg offisielt sammen med Askim, Eidsberg, Spydeberg og Trøgstad, og blir til Indre Østfold kommune.

Ser mest muligheter

Indre Østfold er bare én av i alt 47 norske kommuner som er blitt til via kommunesammenslåinger de siste tre åra. Men hva skjer med kulturskolene når kommunegrenser flyttes og kollegier slås sammen? For Jonas har det utelukkende vært positivt.

– Jeg ser mest muligheter: Muligheten for å samarbeide er mye større, og sammenslåingen øker også sannsynligheten for større stillinger. Jeg har en del samspillsgrupper, og de er det mye lettere å utnytte nå som det er flere å spille sammen med. Faglig sett er det positivt, mener Jonas.

Han tror dessuten at en større kulturskole kan gi mer varierte arbeidsoppgaver. Sjøl er han interessert i velferdsteknologi, og håper han kan bruke denne kompetansen i kulturskolen i framtida. I dag kombinerer han undervisningsstillingen med jobb på Skjelfoss Psykiatriske Senter i Hobøl.

• Les også de andre sakene i denne temaserien: Kulturskolerektor med svart belte i kommunesammenslåing

– Litt mer liv i Askim

– Nå kan du komme, Kristofer!

Inn fra den beskjedent opplyste gangen kommer en trommis som har venta tålmodig på tur. Han setter seg bak settet og med ett er det som alt har fordufta: Hvordan var nå denne Glade jul? Kristofer husker ingenting.

Men det tar ikke lang tid før valsetakta flyter og klasserommet fylles av en forfriskende skakk variant av den gjennomslitte julesangen, framført av akustisk gitar og trommer, med tempotolkninger på individnivå.

Kristofer og Tautvydas merker nok ikke så mye til kommunesammenslåingen ennå, men det gjør læreren deres. Kulturskolen har tjuvstarta ekteskapet. Fra høsten 2019 hadde de fem kommunene felles elevopptak, og lærere og administrasjon begynte å jobbe som om de var ansatt i én kommune.

For Jonas innebærer sammenslåingen blant annet at han har fått en ny arbeidsplass. Én dag i uka underviser han på kulturskolen i Askim.

– Det er en kulturskole jeg ikke har hatt noen kobling til tidligere, og det fungerer veldig bra. Det er litt mer liv der, enn nede i lokalet her på torsdagene. Jeg har kontakt med alt fra produsent til rektor og andre lærere som har undervisning. Vi er flere gitarlærere som er innom hovedsetet i løpet av uka, forteller Jonas.

• Les også de andre sakene i denne temaserien: Oppbemanna kulturskolen etter sammenslåing – nå vil de ha flere elever

Inn i splitter moderne kulturskole

Askim ligger en 20 minutters kjøretur fra Tomter. Liten norsk småby med en splitter ny kulturskole. Så ny at Google Maps først fører journalisten til en gammel, falleferdig trebygning i utkanten av sentrum, som viser seg å være kulturskolens tidligere hovedkvarter. Kontrasten er stor til den ombygde og arkitekttegnede fabrikkbygningen fra 2016, i sterke farger, med freshe sittegrupper og så lydtette musikkrom at det er umulig å høre at det er et kulturbygg man er kommet inn i.

– De som bygde dette var ekstra stolte av det, sier Øyvind Lunde og peker mot de tunge, lydisolerte dørene.

Han er rektor ved den nye Indre Østfold kulturskole.

– Det blir nesten litt mye, sier han og sikter til mangelen på lydlekkasje til sittegruppene, der foreldre og elever venter på ettermiddags- og kveldstid.

• Les også de andre sakene i denne temaserien: Nye Lindesnes kulturskole: Positivt med sammenslåing

– Fagmiljøet vinner

Inntil i fjor høst var Øyvind rektor for den interkommunale kulturskolen Askim-Skiptvet-Spydeberg. Nå skal han lede ansatte fra alle de fire kulturskolene som er blitt til Indre Østfold. Kommunene har samarbeida noe tidligere, men Øyvind synes det er enklere å utnytte arbeidskraften mer effektivt nå som alle er under samme arbeidsgiver. Han trekker også fram at fagmiljøet tjener på en sammenslåing.

– Vi har felles avdelingsmøter, i tillegg til at lærerne møtes på tvers til samarbeid om prosjekter og samspill, forteller han.

Rom for alle kunstformer

Rektoren drar oss videre inn i korridoren med ti musikkrom og et romslig lager der teaterkostymer og korpsuniformer henger fra lange stativ, instrumenter står i hyllene og noen fiolinkasser er forlatt rett innafor døra.

– De skal egentlig ikke stå der, kommenterer Øyvind.

– De er fra Hobøl kulturskole. Alt er ikke helt på plass ennå.

Videre nedover korridoren finner vi en danse- og teatersal med merker i veggene etter drillstaver, et eget lager til korpset, kammersal med flygel som er arva fra kulturhuset og et kunstrom med nyinnkjøpt keramikkovn.

– Hvis vi får nye stillingshjemler prøver vi å utvide stillingene innafor visuell kunst. Musikk er jo et stort fag, sier Øyvind, som sjøl har bakgrunn som distriktsmusiker og kulturskolelærer på gitar.

– Kulturskolen ikke like trygg som skolen

Etter lokalene å dømme er kulturskolen et satsingsområde for kommunen, men i en sammenslåing kan man fort føle seg liten og ubetydelig mot andre store kommunale oppgaver.

– I starten, da vi ikke visste hvordan alt kom til å se ut, merka jeg at vi ikke er like trygge som skoleverket. En skole er selvsagt. Den eneste forandringen for dem er egentlig at de har fått én felles seksjonsleder. Mens for oss innebærer en sammenslåing store endringer, sier Øyvind.

Han har ikke måttet argumentere for kulturskolens eksistens i løpet av sammenslåingsprosessen, men organiseringen har det vært diskusjon om.

– Det var for eksempel et forslag om å slå sammen ungdomsklubb og kulturskole. Vi er opptatt av tett samarbeid, men tror ikke sammenslåing er løsningen. Dét synes jeg var det mest spennende. Men så har også kulturskolen godt av å bli utfordra, understreker han.

Ingen maktkamp om lederjobben

Én av de store endringene er det nye kollegiet. Tidligere var det én rektor i hver av de fire kulturskolene, samt én kontormedarbeider. Nå er den administrative staben redusert fra 2,7 årsverk til to årsverk.

– Rådmannen har hele tida vært veldig klar på at alle som har stedbundne tjenester skal beholde jobben. Rasjonaliseringen har foregått på ledernivå. Vi skal kunne drive mer effektivt, forklarer Øyvind.

– Var det noen maktkamp om hvem som skulle få rektorjobben i den sammenslåtte kulturskolen?

– Det gikk ganske smertefritt, mener Øyvind.

De tidligere rektorene ved de nå sammenslåtte kulturskolene er enige med sin nye sjef. Stemninga mellom de ansatte har hele tida vært god. Hanne Blekken, som var rektor ved Eidsberg kulturskole, er nå avdelingsleder for scenekunst i Indre Østfold. Mens tidligere rektor ved Trøgstad kulturskole, Kjersti Karlsrud, kombinerer en undervisningsstilling i kulturskolen med jobben som kulturprodusent i den nye storkommunen. Det eneste de to har å utsette på prosessen fram mot ny organisering er at kommuneledelsen valgte å innplassere rektor, mens de andre måtte søke på stillingene som avdelingsledere. Prosessen gikk også litt vel fort, ifølge de tidligere rektorene.

Er blitt hørt, men ikke alle får det som de vil

Inne i administrasjonsfløyen møter vi også Svend Arne Brandsrud, tidligere rektor ved Hobøl kulturskole, nå avdelingsleder for musikk i Indre Østfold kulturskole. Svend Arne er fornøyd med sin nye tilværelse. Tidligere kombinerte han jobben som kulturskolerektor med undervisning i ungdomsskolen. Nå er han glad for å kunne vie all arbeidsinnsatsen til én arbeidsgiver. Avgjørelsen om hvem som skulle besette de ulike stillingene har foregått ved en kartlegging av kompetanse og en samtale med kommunedirektør, der både erfaring, utdanning og ønsker fra den ansatte har vært tema.

– Jeg opplever at vi er blitt hørt, sier Øyvind, som samtidig legger til at ikke alle har fått oppfylt alle ønsker.

– Mange har fått nye oppgaver, og ikke alle har fått det som de ville. Sånn er det bare. Det er en omvelting for mange. Veldig mange har for eksempel fått nytt arbeidssted, eller flere arbeidssteder.

Har tro på framtida

Nye Indre Østfold kulturskole jobber nå med å vokse seg inn i sin nye ham. Utgangspunktet til Svend Arne og Øyvind er å se potensial og muligheter, og at det må være lov å prøve og feile i starten.

– Vi har prøvd én organisering nå, og så må vi lære av det. Vi har hatt en møtestruktur der vi samler alle her, og så har vi stedsmøter i tillegg, forklarer Øyvind, som har valgt å organisere den nye kulturskolen etter fagseksjoner, framfor geografi.

Indre Østfold har et areal på i overkant av 791 kvadratkilometer. Kulturskolen kommer til å fortsette å ha undervisning i alle deler av kommunen, sjøl om rektorens drømmescenario er at alle lærerne underviser i kulturskolens lokaler.

– Vi skal ha tilbud der brukerne er, og så handler det om å finne balansen mellom å bruke bygget her og å være ute, sier Øyvind.

Svend Arne håper at en større kulturskole skal gjøre det lettere å utvide stillingene til lærerne og fylle ut stillingsprosentene.

– En annen effekt av sammenslåingen er at den åpner for et mye bredere tilbud til elevene. Små kommuner kan ikke tilby alt. Vi har for eksempel tidligere hatt musikal bare i Eidsberg. Nå kan alle elever i hele Indre Østfold få dette tilbudet, sier Svend Arne.