De digitale konsertene kan være starten på en varig endring av musikkbransjen, tror Håkon Kvidal
Jo lengre unntakstilstanden varer, jo bedre vil den digitale kunstformidlingen feste seg, tror Håkon Kvidal, førstelektor i musikkteknologi ved Norges musikkhøgskole.
Terskelen for at kunstnere prøver noe nytt teknologisk er senket betydelig, tror Håkon Kvidal. Han er førstelektor i musikkteknologi ved Norges musikkhøgskole (NMH), og underviser blant annet i digital kompetanse.
– Nå tør folk utforske nye måter og plattformer å utøve kunst på. Det største hinderet for å tørre dette, er jo den selvkritiske sansen. Nå er det lov å prøve.
Han bruker Brakkesyke-konsertene som eksempel:
– Hvem ville presentert en sånn konsert live på scenen for en uke siden? Veldig få. Men hele rammeverket for hva man tenker på som «godt nok» har endret seg.
Les også: Koronatiltak tvinger musikere til kreativitet – musikklivet går digitalt
– Kan føre til holdningsendringer
Om koronapandemien varer over lengre tid, kan den digitale kunstformidlingen få fotfeste, tror Kvidal.
– Hvis vi er tilbake som normalt om to uker, har jo ikke dette nye tankesettet festet seg. Men jo lengre dette varer, jo større vil disse holdnings- og kulturendringene bli. Disse nye måtene å drive kunstformidling på vil påvirke kulturlivet vårt i ettertid.
– Hvordan da?
– Jeg tror og håper at man vil anerkjenne digital kunstformidling mer, som en arena for å oppleve kunst og estetikk. Teknologikompetansen blir jo også tvunget opp, sier Kvidal.
Les også: TONO og Vipps har myket opp reglene – dette må du vite når du skal strømme en konsert
Press på å utvikle nettbasert teknologi
Kvidal forteller at teknologien vanligvis ligger foran kulturen, og at det som tar lengst tid å endre, er folks holdninger. Han bruker strømming som eksempel:
– Da strømming ble lansert for eksempel, fortsatte folk å kjøpe CD-er i lang tid. På samme måte må denne situasjonen vare en god stund for at folk skal rekke å endre tankesett og vaner.
Det samme gjelder musikkundervisning: Nå er det en helt annen holdning til å undervise via Skype, ifølge Kvidal. Pedagoger blir tvunget til å være løsningsorienterte, og takle eventuelle tekniske problemer på en ny måte.
– I tillegg er det et kjempepress på å utvikle bedre nettbasert teknologi. Vi i Norge er jo på nett og er relativt digitalt kompetente, sammenlignet med de fleste land i verden. Det vil nok skje en utvikling her, tror Kvidal.
Les også: FFUK åpner for donasjoner fra givere som vil støtte koronarammede kunstnere
Pengene går til kunstnerne
Han peker også på en oppside ved Brakkesyke 2020 og lignende strømmeprosjekter: pengene går direkte til kunstnerne.
– Det var jo det vi drømte om når strømming kom på banen. Men så kom selskapene og kuppet dette, og musikerne sitter igjen med mye mindre, sier Kvidal.
Han tror det helt klart vil dukke opp kommersielle aktører hvis internett skulle bli en ny konsertarena.
– Den digitale revolusjonen har skapt demokratisering – rett fra skaperen til publikum, med kun Facebook som mellomledd. Creo har så langt gjort en kjempejobb på vegne av alle kunstnere i denne situasjonen. Nå, hvis denne konserttrenden på nettet fortsetter, må vi sikre opphavspersonenes rettigheter.
Selv er han forberedt på en langvarig unntakstilstand.
– Om vi ikke har noen konserter, teater eller den typen kunst helt fram til sommeren, vil folk tørste etter kunstnerisk dialog med andre. Jeg tror noe av dette vil fortsette på nett.
Han ler:
– Dette er kanskje ikke lov å si, men det er egentlig kjempespennende.