Høringsfristen for regjeringens forslag til nye eksamensordninger er utsatt til 21. april. Blant forslagene er at praktiske og estetiske fag skal bli trekkfag til eksamen i grunnskolen. Til nå synes det som sentrale deler av fagmiljøene ser dette som en etterlengtet seier. Musikk som eksamensfag har lenge stått på kravlista, sammen med kompetente lærere, økt timetall, ressurser til rom og utstyr, med mer. Når regjeringen så foreslår at musikk blir eksamensfag ses dette som en delseier. Er det dét? Hvorfor? 

Jeg mener definitivt ikke det kan innkasseres som en delseier. Tvert imot, det er et billig lokkemiddel. «Ingen kan få alt de ber om – nå fikk dere denne.» Konsekvensene blir ikke bare at man kan se langt etter tiltak som virkelig kunne monne, men vi står også i fare for å rasere det kanskje aller viktigste ved musikkfaget: kreativitet og skaperglede.

• Les også: PISA-testens far mener ferdighetene vi lærer i estetiske fag blir viktige i framtidas skole

Dette er hva regjeringen foreslår

Så hva innebærer forslaget fra regjeringen?

Det går i korte trekk ut på at:

• elever skal kunne trekkes ut til eksamen i alle de praktiske og estetiske fagene.

• det blir en muntlig-praktisk eksamen med 24 timers forberedelse.

• eksamensform og -oppgaver fastsettes lokalt.

• begrepet «praktisk» ikke skal defineres.

• eksamen holdes når opplæringen i faget avsluttes.

• Les også: Sanner og Grande med strategi for å styrke de estetiske fagene

Tynn rapport som brukes i debatten

Rapporten som er skrevet etter to års utprøving av eksamen i estetiske fag, laget av Rambøll på oppdrag for Utdanningsdirektoratet, er i aller høyeste grad bekymringsfull lesning.

Etter det jeg kan lese er eksamen i musikk prøvd ut på seks skoler. Spørreundersøkelsen for musikkfaget ble besvart av fire lærere og én elev. Fire lærere var skuffende lite etter to års utprøving, men én – 1 – elev?!!

Dialogmøtet, som også danner grunnlaget for rapporten, ble gjennomført under en flystreik. Flere av deltakerne ble dermed forhindret fra å delta, blant annet Elevorganisasjonen. Disse ble invitert til å komme med innspill per e-post. Ingen av innspillene som kom i etterkant omtaler musikkfaget.

• Les også: Reportasje: Musikkfagets misjonær

Rapporten avdekker kritiske lærere

Egentlig trenger jeg kanskje ikke skrive mer om utprøvingen nå, for med svar fra fire lærere og én eneste elev, ser jeg ikke at dette har stor verdi for debatten. Kan vi i det hele tatt ta hensyn til en rapport med så svak informasjonsinnsamling? Men ok, siden rapporten brukes i debatten, la oss se hva mer som står:

• Lærerne peker på at de modellene som er utprøvd er basert på teoretiske fag og at det er behov for å utvikle nye modeller. Det er ikke blitt gjort før regjeringen fremmet sine forslag.

• Tre av de fire lærerne som har prøvd ut eksamen har brukt 48 timers forberedelsestid. Den siste brukte 24 timer, men opplevde at dette ble for kort. Forslaget som er på høring innebærer 24 timer. Forslaget går dermed ut på å innføre det som lærerne var enige om at ikke er godt nok.

• I dialogmøtet kom det fram at ingen av musikklærerne var fornøyde med noen av modellene som ble prøvd ut.

• Lærerne peker også på behov for faglige nettverk, utstyr og andre ressurser. Dette er et ansvar som tillegges skoleeier, altså ikke dem som vedtar innføring av eksamen. Igjen har vi ingen antydninger om økte ressurser. Kommuneøkonomien vil være avgjørende.

Basert å dette vil et rungende ja til forslagene etter mitt skjønn være et gedigent sjansespill. Vi vet ingenting om hva som kommer, annet enn at det delvis er i strid med erfaringen fra de fire lærerne som har gitt tilbakemelding etter utprøvingen. Det vi imidlertid vet er at eksamen kan foreslås av departementet, mens alle rammefaktorene er opp til skoleeier. Vi har riktig dårlige erfaringer med den fordelingen. 

• Les også: «Motstemmene er vår beste ressurs i debatten om sang i skolen»

Økt status gir ikke økte muligheter

Jeg forstår ideen om at eksamen vil vise at musikkfaget lider i dagens skole. Men det vet alle fra før, lærere, skoleledere, skoleeiere, politikere, foreldre og elever. For kort tid siden la regjeringen fram en strategi for å styrke de estetiske fagene. Strategiens eksistens er en erkjennelse av behovet, og for øvrig var den rik på ord og tom for handling. Det mangler altså ikke kunnskap om dagens situasjon, men evnen til å gjøre noe. Og akkurat det kan gjøre eksamen direkte kontraproduktiv. For med innføring av eksamen i estetiske fag, så kan de ansvarlige klappe seg på skulderen og si at de har tross alt gjort noe. Det var en start. Det er for øvrig det samme som enkelte tilhengere av eksamen sier. Og stort mer trenger ikke politikerne å gjøre, for ingen kan få alt de ønsker seg. Dermed er det vel høyst usikkert om dette er en start eller et definitivt stopp.

Forventer man at denne «starten» skal føre til at kommunen åpner pengesekken? Hva tilsier at det vil skje? Til nå har jeg ikke hørt noen politiker fra noe parti nevne ekstra øremerkede ressurser til verken kompetanse, rom, eller utstyr, i kjølvannet av innføring av eksamen. Dette til tross for at alle vet det er der skoen trykker.

Vi som har kjempet for estetiske fag i mange år kan føle oss fornærmet over at vi ikke blir hørt. Men det er ikke status vi trenger, det er muligheter. Økt status gir dessverre ikke økte muligheter – det er et luftslott.

Eksamen kan forstyrre god undervisning

Så hvordan kan eksamen forstyrre god undervisning?

• Teaching for the test. Nei, det er ikke nødvendig, men jo, det er en realitet. Alle vil at eksamen skal gå bra.

• Musikk er et modningsfag. Med regjeringens forslag risikerer vi at elever trekkes ut til eksamen i musikk allerede på 8. trinn. Det er ille nok at noen forkorter faget til ett til to år på ungdomstrinnet, men enda verre blir det om den korte tiden skal brukes til eksamensforberedende undervisning.

• Mindre fokus på skapende deler av faget. Det gir seg selv. Kreativitet kan noen ganger komme brått og plutselig, men ofte kreves det tid og arbeid. Elevene får 24 eller 48 timers nervøs forberedelse (der forhåpentlig bortimot halvparten av tiden bør gå til å sove og spise). Og i den tiden skal vi be dem utvise kreativitet av ypperste klasse? Dette er verken tid eller rette kontekst for kreativt, skapende arbeid. Derfor vil også denne delen av eksamen måtte bli svært forenklet – eller fraværende. Se gjerne dette i sammenheng med at begrepet «praktisk» ikke skal defineres. Dette vil forsterke en ulik vekting av det reproduserende versus det skapende. Selvfølgelig vil dette påvirke undervisningen også resten av året.

• Mindre dybdelæring. Både dybdelæring og kreativitet er avhengig av at eleven får tid til å skape egne relevante kontekster, utforske, prøve og feile. Musikkfaget er allerede presset på tid, spesielt på ungdomstrinnet. Det gir grunn til å tro at eksamen vil skape et ytterligere press i retning av produkter, og mindre fokus på prosesser som gir dybdelæring.

Jeg tror dette kan være noen av de mest åpenbare motargumentene. Avslutningsvis mener jeg det er viktig å huske på at eksamen ikke bør være et strategisk virkemiddel for utdanningspolitikk. Det er ikke rettferdig overfor elevene, og vi skyter oss selv i foten dersom vi bruker denne saken til å fremme andre mål enn det eksamen er til for; en supplerende vurdering for inntak til videregående opplæring. Innføring av eksamen vil være et faglig eksperiment som kan få dyptgripende konsekvenser. Det vil neppe kunne reverseres på mange år.

Eldar Skjørten er musikklærer, initiativtaker og fagleder for Skapia. Han driver også nettstedet Musikkpedagogikk.no