Mens pandemien dominerer nyhetsbildet, fortsetter kunstnere over hele verden å kjempe mot en ganske annen fiende: makthavere som vil kneble dem gjennom sensur, trusler, vold og fengsling. Å dø for kunsten er dessverre et ytterst reelt begrep. For noen.

Freemuse sin årlige rapport om tilstanden til kunstneres ytringsfrihet er aldri lystig lesing. Da daglig leder Srirak Plipat oppsummerte 2019 under et digitalt seminar tidligere i dag, var det noen rekorder han helst skulle vært foruten:

– Fjoråret var et trist år. Ni kunstnere ble drept på grunn av sin kunst. Dette er et uvanlig høyt tall. Vanligvis ligger det på rundt én, forteller Plipat.

2019 er også et rekordår for antall fengslede kunstnere – 71 fengslinger totalt. Musikere er fortsatt den gruppa som er hardest rammet av angrep.

• Les også: Den frie kunsten under press i Europa

Nasjonalisme truer kunstnerisk ytringsfrihet

Freemuse er en uavhengig organisasjon som jobber for kunstneres ytringsfrihet. Mye av arbeidet går ut på å dokumentere overgrep mot kunstnere. Hvert år gir organisasjonen ut rapporten «The State of artistic freedom» som dokumenterer forholdene for kunstneres rett til å ytre seg fritt. Det er riktignok viktig å påpeke at Freemuse sin rapport kun omfatter saker som lar seg dokumentere. Mørketallene er derfor høye. I 2019 så Freemuse på 711 saker i 93 land.

– I fjoråret skjedde det store endringer: Det som har satt tonen for kunstnerisk ytringsfrihet er framveksten av nasjonalismen over hele verden, om det er den kristne nasjonalismen i Brasil, den hinduistiske nasjonalismen i India, eller i Europa, hvor 14 land nå har nasjonalistiske politikere som har fått flere seter i parlamentene. Dette danner scenen for den kunstneriske ytringsfriheten i dag, sier Plipat.

Religion er en annen vanlig årsak til å kneble kunstnere. Majoriteten av disse angrepene skjer i det globale sør – 74 prosent. Midtøsten og Nord-Afrika topper statistikken.

• Les også: Rapport: Antiterrorlover blir brukt for å kneble kunstnere

Europa har fengslet flest kunstnere

I de to siste åra har antallet saker i Europa økt kraftig, og i år kan vi lese at Europa er den verdensdelen som i 2019 fengsla flest kunstnere. Hele 42 prosent av alle fengslinger har skjedd her. Spania er det landet som har fengsla flest på verdensbasis. Særlig rappere er utsatt. De vanligste begrunnelsene for fengselsstraff i Spania er at kunsten bryter med antiterrorlover eller at den er en fornærmelse mot kongefamilien.

– Én av hovedutfordringene vi har sett er bruken av antiterrorlover. Minst åtte land har brukt slike mot sine egne borgere, inkludert kunstnere, forteller Plipat.

69 prosent av dem som er blitt angrepet på bakgrunn av antiterrorlover er musikere, og over halvparten av dem som rammes av disse lovene har minoritetsbakgrunn.

Det har skjedd et vesentlig skifte i angrepene mot minoritetskunstnere. I 2019 fant hele 84 prosent av disse angrepene sted i det globale nord. Minoriteter, kvinner og LHBT-kunstnere er grupper som har særlig tøffe kår for å ytre seg kunstnerisk.

• Les også: Jobber for at kunstnere skal engasjere seg i kunstnerisk ytringsfrihet

Sensur – vanligste form for angrep

Fortsatt er det sensur som er det vanligste verktøyet for å stilne stemmene til kunstnere. Mye av sensuren foregår i sosiale medier. De seks landene som ligger på topp av lista over land som sensurerer er USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Iran.

– Eller de fem landene som er faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd, pluss Iran, påpeker Plipat.

• Les også: Gato danser med livet som innsats

Kunstnerisk ytringsfrihet – en menneskerett

Han retter også søkelyset mot noen overordnede problemstillinger:

– Det er interessant å se kunstnerisk ytringsfrihet i lys av at det er en menneskerettighet. Ofte blir denne rettigheten sett på som noe som gjelder en mindre gruppe, og som ikke er like viktig som for eksempel pressefriheten. Her ligger en utfordring for oss i framtida, sier Plipat.

Han forteller at FNs spesialutsending for ytringsfrihet kommer med en rapport i sommer, som skal vektlegge nettopp kunstnerisk ytringsfrihet, og også akademisk frihet.