Det er BI Center for Creative Industries (BI:CCI) som har analysert omfanget av nedstengningen hos 3723 aktører i musikknæringen, 3057 enkeltpersoner og 666 selskaper. Undersøkelsen «Kreativitet og krise i musikkbransjen – koronapandemien 2020» er et samarbeid med Musikkindustriens Næringsråd (MIR), de regionale Musikkontorene, Kulturrådet og Norsk Musikkråd. Dette melder Musikkindustriens Næringsråd i en pressemelding i dag.

Tallene i rapporten viser at selv om det er store variasjoner i de økonomiske konsekvensene for de ulike faggruppene, ble store deler av musikknæringen lammet over natta 12. mars. 

– Koronarestriksjonene rammer livedelen av musikkbransjen ekstra hardt. Først mistet konsert- og festivalarrangørene sine inntekter fra billettsalget, fordi de ikke hadde lov til å gjennomføre livearrangementeter, noe som påvirket hele næringskjeden. Deretter opplevde en tredjedel av selskapene at sponsorene trakk seg eller reduserte bidraget, og noen har sågar opplevd at enkelte sponsorer har bedt om tilbakebetaling av bidraget, sier prosjektansvarlig Anne-Britt Gran ved BI:CCI.

• Les også: – Håper jeg ser kollegene mine på jobb i samme bransje når koronakrisa er over

Nærmere 90 prosent har mistet oppdrag

Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. 88 prosent av selskapene i undersøkelsen og 84 prosent av frilanserne og de selvstendig næringsdrivende oppgir at de har mistet oppdrag etter 12. mars. I stor grad dreier dette seg om artister, som ikke lenger kan spille konserter. I tillegg har store faggrupper som tekniske leverandører, booking og management hatt et ekstremt inntektsfall, og mange ledd i næringskjeden står fortsatt utenfor de etablerte krisepakkene fra regjeringen. 

• Les også: Ny undersøkelse fra Creo og OsloMet: Koronakrisa har ikke svekket kunstneres yrkesstolthet

Færre permitterte i musikkbransjen

I musikkbransjen har permitteringer forekommet i mindre grad enn i andre koronarammede bransjer. Av fast ansatte i private eller offentlige organisasjoner disse er kun 25 prosent permittert, noe som kan forklares med flere arbeidsforhold og at de faste stillingene nødvendigvis ikke er fulle stillinger. Det er et kjennetegn ved musikkbransjen at mange ansatte også har et enkeltpersonforetak eller et annet arbeidsforhold. Hvert fjerde selskap i musikknæringen har måttet permittere. Innenfor management og teknikere har over halvparten av selskapene måttet permittere ansatte.

• Les også: Innlegg: «Musikere har lavt kunstnerisk immunforsvar. Vi er vant til å gi bort kunsten vår gratis på nett»

Halvert inntekten i 2020

Frilansere og selvstendig næringsdrivende regner med å få halvert sine inntekter i 2020, og i gjennomsnitt rapporterer selskapene i undersøkelsen inntektstap på 2,5 millioner kroner etter 12. mars. Når gjennomsnittsinntekten, inklusiv offentlig støtte, for selskapene var på 6,3 millioner kroner i 2019, betyr det at reelle inntektstap utgjør godt over en tredjedel av inntektene i år. Hele 24 prosent av selskapene har hatt tap på over én million kroner.

• Les også: Innlegg: «Når kulturlivets arenaer stenger, konfronteres vi også med noe mer enn tapet av inntekter, og det er tapet av mening»

Sponsorer har trukket seg

For festivaler og konsertarrangører har også nedstengningen gitt kutt i andre inntekter enn billetter. 20 prosent av konsert- og festivalarrangørene rapporterer at sponsorer har trukket seg, og 14 prosent oppgir at sponsorene har redusert bidraget etter 12. mars.

For selskapene har det viktigste avbøtende tiltaket fra det offentlige vært å beholde tilskudd fra Kulturrådet, noe som en tredjedel har benyttet seg av. På andreplass kommer «dagpenger ved permittering i eget AS» som 19 prosent har benyttet seg av.

– Dette viser at en total nedstenging av offentlige ansamlinger har rammet musikklivet hardt. Vi har en livebransje totalt uten oppdrag eller utsikter til å samle publikum igjen, sier Torbjørn Valum, rådsleder i MIR i pressemeldingen.

• Les også: Innlegg: «En kulturnasjon drenerer ikke kulturlivet i en krise»

For lite penger i livestrømming

Fra det øyeblikket nedstengningen var et faktum, etablerte strømmekonserter seg som et alternativt tilbud. Disse konsertene startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men de aller fleste har ikke tjent noe penger på strømmekonsertene. 

Alt i alt er det for lite penger i livestrømming til at det i realiteten kompenserer for konsertene som ikke kan bli spilt live. De som har hatt størst økonomisk suksess med egne konserter var enten tidlig ute med å livestrømme da betalingsviljen var størst, fikk drahjelp av oppmerksomhet i mediene, eller var så etablerte musikere og artister at de kunne regne med at lojale fans ville bidratt uansett.

– Vi ser nå at den samme gratisholdningen til musikk som traff innspilt musikk på nett for 15 år siden, nå er i ferd med å spre seg til konsertmarkedet, sier Valum.