Når vitsetegnere ser for seg en musiker, er det ofte en som sitter med en fiolin eller trompet bak et vaklevorent notestativ med ett eneste noteark på. Men slik er det selvsagt ikke. Slagverkeren har gjerne flere notestativer, et brett med stikker, klubber og køller, og flere stativer hvor alskens pling og boing er festet. Trompetisten har muter og spesialstativ til instrumentet, treblåserne har gjerne fløyte og klarinett, i tillegg til saksofonen, alt festet med mer eller mindre egnede patenter, og i en del tilfeller hjemmelaget.

De viktigste aktørene på det norske markedet er König & Meyer, norske Nota Bene, Kühnl og Manhasset. Sistnevnte er relativt nye i Norge. I tillegg kommer tyske Kolberg, men dette er en ren internettbedrift. Fabrikantene tilbyr i varierende grad en rekke løsninger som er skreddersydd til forskjellige instrumentalisters behov.

• Les også: Papirløs notelesing i 2020

Slagverkerens mange utfordringer

– Vi i slagverksgruppa i Oslo-Filharmonien må hele tiden tenke gjennom hvordan vi organiserer plassen vår, sier slagverker Heming Valebjørg.

Med rundt 150 verker som skal framføres i jubileumssesongen, er det mye som må settes opp på rett sted, slik at man kan framføre musikken korrekt. En klubbe må ligge akkurat DER, den lille cymbalen MÅ monteres slik, ellers blir det tungvint.

– Siden vi spiller så mange verker i løpet av et år, må vår arbeidsplass forandres og tilpasses hele tiden, og vi er helt avhengige av produktene fra tyske Kolberg. De lager enkle, men fleksible modulsystemer, som vi hele tiden tilpasser vårt bruk.

• Les også: Vi tester notasjonsprogrammet Dorico

König & Meyer: Universalholdere

Alle med litt fartstid i orkestergrava har vært borti König & Meyers (K&M) produkter. I tillegg til notestativer, lager de stativer og oppheng for en rekke instrumenttyper, både strenge-, treblås-, stryke- og slagverksinstrumenter.

– König & Meyer har fulgt utviklingen fra det rene note- og keyboardstativet til det digitale, sier Geir Musum, produktansvarlig for K&M hos importør Benum AS.

Mange musikere har begynt å bruke nettbrett og bluetooth-pedaler i stedet for papirnoter.

– Her finnes det mange varianter, men vi selger stadig flere universalholdere som kan tilpasses forskjellige nettbrett. I den forlengelse er det kommet tilbehør for å legge fra seg eller henge opp hodetelefoner og ørepropper.

Det er svært vanlig å spille biinstrument, og det krever igjen at man har et sted å legge fra seg de ulike instrumentene.

– Det produseres en rekke gulvstativer som går fra tuba og helt til tverrfløyte. Et annet viktig tillegg er små bord dekket med filt, hvor for eksempel slagverkere kan legge fra seg stikker og små instrumenter, forteller Musum.

Noen har fordypninger til vannglass for oboister som trenger å holde rør fuktige (eller rett og slett for dem som trenger et sted å gjøre av drikkeglasset).

Kolberg: Systemer som kan tilpasses

– Med Kolbergs systemer bygger vi kombinasjoner av stenger, rør og diverse endestykker som kan tilpasses det meste. Og hvis det ikke passer, hender det vi modifiserer det selv, forklarer Heming Valebjørg i Oslo-Filharmonien.

Kolberg har ikke norsk importør, men baserer seg på nettsalg direkte fra produsent. Det betyr at man må huske at tysk merverdiavgift trekkes fra salget, og at den norske momsen må beregnes både på selve produktet og på frakten. Selv om det ikke er toll på musikkutstyr, beregnes det som regel en eller annen kostnad fra speditør. Summen av alt dette kan gjøre at prisen blir forholdsvis høy.

Manhasset – et modulært system

Amerikanske Manhasset er ganske nytt i Norge, men i USA og en rekke andre land, er dette et vanlig produkt.

– Jeg ble først kjent med Manhasset da jeg studerte musikk i Australia, forteller trombonist og butikkmedarbeider hos Musikk-Miljø, Vilde Gaupholm.

Mange treblåsere trenger stativer til en rekke instrumenter, og Manhassets system for denne instrumentgruppen er modulært.

– Man monterer en holder på notestativet, hvor man igjen fester opptil tre knagger, som man videre kan plassere fløyter, klarinetter, oboer, med mer. Det finnes også en knagg for trompet/kornett. Og selvsagt diverse iPad-holdere. Personlig er jeg veldig glad i at man kan justere høyden på stativene bare med én hånd. Ingen skruer, forteller Gaupholm.

Alt annet tilbehør, som hyller til munnstykker og vannglass, lamper, og holdere til mute, festes direkte på stativene. Manhasset lager også frittstående stativer til forskjellige instrumenter.

Solide norske produkter

Nota Bene Music Stands, tidligere Indre Østfold Industri, lager solide notestativer som gjerne er å finne rundt om i norske kulturhus.

– For tiden jobber vi med å utvikle en lesebrettholder som skal være solid, og håndtere brett fra sju til 13 tommer, sier daglig leder Bjørn Trygve Støa.

Firmaet ble skilt ut fra Indre Østfold Industri AS (Deltagruppen) i 2017, og etablert som egen bedrift. Indre Østfold Industri er en vernet bedrift, som på grunn av regler ikke kan utvide salg og produksjon av notestativer.

– Vi har en rekke forskjellige notestativer, samt avlastningsbrett og LED-notelys. De siste har vi solgt til både Danmark, Litauen og Sverige. Bortsett fra lesebrettholderen, har vi ingen planer om å utvide sortimentet, fordi vi er for små til å kunne konkurrere med de store når det gjelder tilbehør, sier Støa.

Hjemmelagde stativer, oppheng i taket og en smie til hjelp

Også Det Norske Teatret bruker en rekke notestativer fra Nota Bene i Østfold, men eventuelle tillegg må musikerne selv sørge for.

– Normalt er det trangt i orkestergrava, men på denne forestillingen sitter vi på scenen med god plass, sier Svenn Erik Kristoffersen, musikalsk leder ved Det Norske Teatret.

Han skulle ha spilt i Charlie og Sjokoladefabrikken, og ledet et orkester på 12 personer. I stedet ble det hjemmekontor.

– En av våre treblåsere, Nils Jansen, har ALT av treblåsinstrumenter. For eksempel har han en ombygd altklarinett, en taragott(!), pluss vanlige klarinetter. Alt sitter på et hjemmelaget stativ. Trompetist Jens Petter Antonsen har en rekke stativer og muteholdere rundt plassen sin. Vår slagverker, Christian Svensson, spiller pauker, rørklokker og melodisk, i tillegg til trommesett, forteller Kristoffersen.

På tidligere oppsetninger har det hendt at Svensson har måttet montere ting i gittertaket over deler av orkestergrava, for å ha enkel tilgang til slagverkselementer. Det Norske Teatret har også egen smie som mer enn gjerne hjelper til når det trengs.

– Når vi gjør Bowie-forestillingen Lazarus, bruker jeg et gammelt Wurlitzer elpiano. Det har buet lokk som man ikke kan plassere en synth oppå. Da laget smia et spesialstativ i aluminium til meg, forteller Kristoffersen.

Det å tilpasse stativer og lage egne patenter er intet nytt i teatret, og tidligere slagverker Gunnar Aas var meget oppfinnsom:

– Han laget et stativ med kubjeller som spilte over to oktaver, som vi fortsatt bruker når vi trenger litt Spike Jones i musikken, forteller Kristoffersen.