Ny studie: Lite dråpespredning fra blåseinstrumenter, mer fra sang. Avstand hjelper.
KORONASTUDIE: Blåseinstrumenter sprer ikke spyttdråper i særlig grad. Sang produserer mer dråper enn tale og resitasjon, men den gode nyheten for alle sangere er at de fleste dråpene treffer bakken etter én meter. Dette viser en ny studie fra Sintef.
Sintef har på oppdrag fra Norges Korforbund, og med støtte fra flere musikkorganisasjoner, gjort en dråpespredningsstudie knytta til sang og spilling av blåseinstrumenter. Formålet er å levere kunnskap som de ulike musikkorganisasjonene kan benytte i sin vurdering av koronarestriksjonene.
Dette melder Sintef.
• Les også: Nedgang i antall publikummere til digitale kulturopplevelser
Sang produserer flere dråper enn tale
Studien har foregått ved at forskerne har målt dråpenes ferd og antall dråper produsert under ulike aktiviteter. Sangerne som har deltatt i studien har sunget, snakket, ledd og deklamert dikt.
– Vanlig tale og deklamering av dikt produserer færre dråper enn sang. De fleste dråpene som ble målt, fulgte en ballistisk bane. Vi har estimert at de fleste traff bakken etter omtrent én meter, forklarer forsker Tim Dunker til sintef.no.
En ballistisk bane er banen til et objekt som beveger seg påvirket kun av gravitasjonskraften og atmosfærisk motstand.
• Les også: Ny undersøkelse: 40 prosent føler seg ikke klare for kulturarrangementer
Avstand har noe å si
Eksperimentene er gjort med én profesjonell operasanger og én amatørsanger. Forskningen viser at det er betraktelig færre dråper i lufta ved den samme oppvarmingsøvelsen når avstanden økes med 0,25 og 0,5 meter. Men fordi dråpene følger en ballistisk bane, kan de nå en lengde på opp mot én meter, før de treffer bakken, avhengig av sangerens høyde og dråpenes fart og størrelse.
Studien viser at høydeforskjell spiller inn. Står noen høyere enn andre, som på en operascene eller kortrapp, kan dråper med tilstrekkelig størrelse og hastighet nå lenger enn én meter før de treffer bakken.
• Les også: Undersøkelse: Hver fjerde frilanser frykter å ikke kunne jobbe med musikk i framtida
– Gode nyheter for kulturlivet
Totalt sett mener generalsekretær i Norges Korforbund, Åsmund Mæhle, at studien er gode nyheter.
– Dette er gode nyheter for oss i kulturlivet. Det understøtter at det er forsvarlig å drive med kulturaktiviteter med de avstandsreglene vi har i Norsk musikkråds veileder. Vi er glade for at aktiviteten nå starter opp igjen rundt i Norge, sier han til sintef.no.
• Les også: Undersøkelse fra Creo og OsloMet: Koronakrisen har ikke svekket kunstneres yrkesstolthet
Lite spredning fra blåseinstrumenter
Målinger ble også utført på tuba, fløyte, klarinett og på tubaens munnstykke. Forskerne fant ingen dråper ved spilling av tuba, men spilling på munnstykket produserer dråper ved oppvarmingsøvelser. Hvis åpningen på munnstykket er delvis blokkert og munnstykket ikke peker nedover, kan dråpene bevege seg over en betydelig distanse før de treffer bakken, avhengig av dråpenes størrelse og fart. Delvis blokkering av munnstykket fører til at det bygger seg opp et press inne i munnstykket.
Forskerne registrerte ikke nevneverdige mengder dråper fra fløyte eller klarinett. Klarinetten peker vanligvis nedover, slik at dråpene følger en nedadgående bane.
• Les også: Korona og korps – hvordan forholde seg som lærer
Liten studie som ikke gir alle svar
Forskerne ved Sintef Digital understreker at dråpespredningsstudien er et begrenset prosjekt som ikke gir svar på alt:
– Dette er en mindre studie som har statistisk få målinger, mens et større forskningsprosjekt vil kunne gi oss mer detaljert kunnskap om dråper som sprer seg fra ulike individer og aktiviteter.
I tillegg til Tim Dunker, står seniorforsker Jon Tschudi og forskningsleder Marion O’Farrell bak studien.
Les hele her.