Regjeringens virkemidler for å få kulturlivet i gang etter koronakrisen kan ikke tolkes på annen måte enn at man ønsker å ta livet av kunstnerdrevne bedrifter som Barnas Musikkteater. Det bedrives både før og etter krisen en sterk konkurransevridning i favør av statens egen formidlingsordning for barn, DKS.

• Les også: Arrangør av barnehagekonserter frykter å falle utenfor stimuleringsordningen: – Dette er krise for oss

Slutten for de frittstående kulturprodusentene

Da Trine Skei Grande var kulturminister uttalte hun til pressen at hun ønsket å sikre et kulturtilbud til de yngste barna. I Periskop sa hun at hun ikke var avvisende til å utvide Kulturtankens mandat til også å gjelde barnehagebarna. Alle signaler Barnas Musikkteater har fått fra departement, fylker og kommuner tyder på at det er dette som kommer til å skje – Kulturtanken og DKS vil i framtida få ansvar for kulturtilbudet til de yngste.

Den dagen dette blir virkelighet, går samtlige frittstående tilbydere av kulturopplevelser for barn konkurs. Man kan ikke selge forestillinger til et marked som får dem gratis fra en annen tilbyder. Når det offentlige tilbudet koster mer enn det dobbelte av det private, på skattebetalernes regning, blir situasjonen absurd.

• Les også: Kulturrådet bekrefter at arrangører av lukkede barnehagekonserter faller utenfor kompensasjonsordningen

DKS koster mer enn dobbelt så mye som Barnas Musikkteater

DKS kostet skattebetalerne 142,33 kroner per kulturopplevelse per barn i 2017, ifølge DKS’ årsrapport for 2017. Vårt tilbud koster 65,38 kroner per kulturopplevelse per barn, altså 46 prosent av den statlige kostnaden. Hvis man omfordeler dagens DKS-budsjett til en tilsvarende formidlingsform som vi bruker i Barnas Musikkteater, kan samtlige 283 000 norske barnehagebarn få fire kulturopplevelser per år, uten at det vil koste staten en krone mer enn kulturtilbudet til skolene allerede gjør per i dag. Midlene kan kanaliseres direkte til barnehagene, som selv kjøper inn forestillinger. Dette systemet er allerede i bruk i Danmark.

• Les også: Regjeringen foreslår å fjerne koronakompensasjon for frilansere.

Hvorfor er ikke konkurransevridning et tema i kultursatsinger?

Barnas Musikkteater mottok støtte fra første runde av næringssatsingen i Kulturrådet på 250 000 kroner. Vi er også støttet med forretningsutviklingsmidler fra Innovasjon Norge på 400 000 kroner. Listen ligger meget høyt for å få denne innovasjonsstøtten, og ni av ti bedrifter som søker får avslag. Et av grunnkriteriene i den statlige ordningen er at man ikke bedriver konkurransevridning i markedet, det vil si støtter en bedrift som tilbyr tjenester eller produkter som andre bedrifter allerede tilbyr. Hvordan kan standarden ligge så høyt i statens næringssatsinger og samtidig så lavt i kultursatsingen, at man er villig til å fryse de samme bedrifter ut av markedet med sine økonomiske virkemidler?

Barnas Musikkteater sysselsetter fem kunstnere og fem underleverandører innenfor støttende fagfelt. Vi spiller 500 forestillinger per år for 30 000 barn over hele Norge. Kunstnerne kommer fra et bredt uttrykksspekter innen musikk, teater, dans, akrobatikk og sjongleringskunst. Samtlige forestillinger har et mangfolds- og integreringsperspektiv.

Ekskludert fra kompensasjonsordningen

Norge har lang tradisjon for å tenke og organisere i statlige strukturer. Vi er midt i en omfattende omstillingsprosess som handler om å løfte fram innovasjon og bedrifter innen et bredt fagfelt som er nyskapende, tenker smartere og tilbyr bedre og mer kostnadseffektive løsninger. Dessverre har ikke denne tankegangen nådd kultursatsingene for barn ennå.

Kompensasjonsordningene støtter tapt billettsalg ved åpne, publikumsrettede arrangementer, og ikke lukkede barnehageinterne forestillinger. På grunn av smittevernhensyn kan aktører som Barnas Musikkteater ikke spille forestillinger for samtlige barn i en barnehage, men kun for én avdeling om gangen. Det har ikke barnehagene råd til. Forestillingene må derfor støttes på lik linje som man støtter åpne og publikumsrettede arrangementer i dag.

Samtidig er DKS i full gang med høstens koronatilpassede turneer til små grupper skolebarn av gangen, på statens regning. Vi blir altså frosset ut av markedet fra to sider: ekskludert fra kompensasjonsordningen for arrangører i det frie markedet, og ekskludert fra de samme godene som det statlig organiserte systemet har.

• Les også: Intervju med tidligere kulturminister Trine Skei Grande: – Flere må få oppleve de gode produksjonene

Statlige midler til administrasjon eller til kunstnere?

Evnen til å tenke strategisk og kombinere kultur og næring ligger i bunnen av all suksess i kulturlivet. Barnas Musikkteater ble startet av en kunstner som i mange år har brukt sin kreative innovasjonsevne til å få kunstnerbedriftene til å gå rundt. Det er som regel svært stramme marginer i det frie kulturlivet og derfor ikke rom for sløsing av tid og penger. Vi må arbeide så effektivt som overhodet mulig, med de midlene vi har til rådighet.

Når vi ser så store forskjeller på tallene i den offentlige forvaltningen av kulturopplevelser for barn og i det private, ligger det ikke magi bak. Én del av forskjellen ligger i at man i det offentlige har råd til å sende flere kunstnere på turné sammen. Det er en god situasjon for kunstnerne, og for barnas opplevelse. Men i enda større grad handler det om hvor effektivt man arbeider med administrasjon, formidling, turnébooking og tilrettelegging for kunstnerne og mottakerne av kulturopplevelser.

Spørsmålet blir derfor: Skal de offentlige midlene brukes på administrasjon av kulturopplevelser, eller skal systemet omorganiseres slik at midlene i størst mulig grad går til selve kulturopplevelsen – på gulvet – foran barna?

Det er de folkevalgtes plikt å forvalte skattebetalernes kroner på den mest kostnadseffektive måten, i dette tilfellet for å gi flest mulig barn fantastiske og inspirerende kulturopplevelser.

Da må man omorganisere. I stedet for å kvele kunstnerbedrifter som leverer kulturopplevelser til under halv pris av hva det offentlige er i stand til, må man tilrettelegge for at disse kunstnerbedriftene kan vokse, eller i det minste ha like vilkår som alle andre tilbydere av kulturopplevelser til barn.

Sunn konkurranse i markedet

Med flere aktører i det frie markedet kan barnehagene få mange gode tilbud å velge ut fra. Det presser prisene, og det tvinger oss til å arbeide målrettet og effektivt i organisasjonsleddet. Vi må levere kunstneriske opplevelser for små barn på et høyt kvalitetsnivå. Hvis barnehagene ikke er fornøyde, vil de ikke kjøpe flere forestillinger fra oss. Det er snakk om helt elementære markedskrefter.

Det er umulig for kunstnerbedrifter som Barnas Musikkteater å konkurrere med noen som tilbyr gratis forestillinger for statlige midler, selv om den reelle kostnaden deres er mer enn dobbelt så høy som vår. Siden den havner på skattebetalernes regning, blir den ikke like gjennomsiktig.

DKS gir trygghet til administrativt ansatte, men ikke til kunstnere

DKS gir jo jobb til mange tusen kunstnere? Ja, det gjør de. Men hvorfor er det slik at produsentene og organisatorene innenfor det offentlige systemet, fra Kulturtanken ned gjennom fylkene og til kommunene, har faste stillinger med god lønn og langsiktige arbeidsforhold, samtidig som kunstnerne må legge ut arbeidslivet sitt på anbud en gang i året, i konkurranse med tusenvis av andre?

Hvis kunstnerne forsvant, ville resten av systemet krakelere umiddelbart.

Hvorfor har da ikke DKS sørget for kunstnerne sine ved å inngå langsiktige og trygge avtaler, på samme måte som de har sørget for kulturprodusentene og -administratorene sine?

I Barnas Musikkteater prioriterer vi langsiktige og forutsigbare avtaler med kunstnerne våre. De får så mye arbeid som de ønsker, og velger selv hvor mange ukers turné de vil ut på neste barnehageår. Vi produserer oftest flere forestillinger med samme kunstner, noe som gir mulighet for en avtale som går over mange år. Da får kunstnerne ro til å kunne fordype seg i materialet og vet at de ikke må springe etter pengene hvert nye semester. De kan også delta i mer høyrisikable produksjoner andre steder, fordi basen er dekket hos oss.

Dermed får barna besøk av kunstnere som har fullt fokus på det de driver med. De har den nødvendige roen, tilstedeværelsen og evnen til å komme i kontakt med barna, samtidig som den kunstneriske formidlingen er av ypperste kvalitet.

Barnehagene vil ha kulturopplevelser inne i barnehagen

Barnehagene er veldig positive til kulturopplevelser som foregår i barnehagen. Da slipper de å reise ut med mange barn, noe som er en stor og krevende jobb å organisere. Derfor vitner det å støtte åpne kulturarrangementer for barn og ikke lukkede forestillinger inne i barnehagen om at de som lager ordningene ikke har kontakt med barnehagenes reelle ønsker og behov.

Hvis man ønsker å bidra til å forme kulturinteresserte voksne, må man bade barn i kulturopplevelser. Hvis man skal nå alle de barna som ikke blir tatt med på kulturopplevelser av foreldre eller foresatte, må man tilby kulturopplevelsene i barnehagen.

Sonia Loinsworth er gründer bak Barnas Musikkteater, sanger, komponist og kulturprodusent. Ovenstående tekst er hentet fra Barnas Musikkteaters nye e-bok «Konkurransevridning i statens favør». Vil du lese mer om temaet, finner du det i boka.