Det er fire år siden orkestrene, teatrene og Operaen ble enige om å innføre en ny pensjonsordning. Siden har ingenting skjedd. Nå går forhandlingene mellom arbeidsgiversiden (ved arbeidsgiverforeningen Spekter) og arbeidstakersiden (ved LO Stat på vegne av Creo, Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag) inn i fase tre på onsdag, 21. oktober. Blir ikke partene enige da heller, går saken til mekling. 

Stridens kjerne er hvilken type pensjonsordning som skal erstatte den gamle offentlige tjenestepensjonen. Arbeidstakersiden vil ha hybridpensjon, mens arbeidsgiversiden vil ha innskuddspensjon. 

– Begge parter har en felles målsetting om at pensjonen skal være livsvarig og kjønnsnøytral, sier Tore Walmsnæss, avdelingsleder i Creo og leder av Creos forhandlingsutvalg.

– Dette ble vedtatt under forhandlingene i 2016. Likevel avviser Spekter hybridpensjon, selv om det er en ordning som tilfredsstiller disse målsettingene.

• Les også: Blir musikerne pensjonstapere?

Kun TSO har hybridpensjon

Det er foreløpig kun Trondheim Symfoniorkester (TSO) som har klart å innføre hybridpensjon i orkestersektoren. Den ble forhandlet fram etter at orkesteret siden 2012 har hatt en foretakspensjon, som viste seg å bli for dyr. Arbeidsgiver innså at hybridpensjon ville være betydelig billigere. Det var greit for arbeidstakerne – ordningen tilfredsstilte deres viktigste krav: at pensjonen skal være livsvarig, kjønnsnøytral og kollektiv. Dermed har TSO fra 1. januar 2020 hatt en hybridordning. 

– En innskuddspensjon er egentlig bare en sparekonto. Hybridordningen er derimot en forsikring, der du er garantert pensjon livet ut, forklarer Einar Heier, tillitsvalgt i TSO.

– En gedigen kvinnediskriminerende ordning

Ifølge ham er musikerne i orkesteret fornøyde med hybridordningen. Både fordeler og ulemper ble lagt fram da ordningen skulle avtales i fjor høst.

– Den eneste fordelen med innskuddspensjon er at pengene er dine egne – så om du skulle dø tidlig, går pengene til arvingene dine, og ikke tilbake til felleskassen. Men jeg mener pensjon bør være en livsforsikring, en kollektiv ordning. Den er ikke til for arvingene dine, sier Heier.

Han undrer seg over Spekters motstand mot hybridordningen.

– Jeg forstår det ikke. Hybridpensjon trenger ikke være så mye dyrere for arbeidsgiver. Ja, man betaler mer for kvinnene, men arbeidstaker betaler også en større egenandel. Innskuddspensjon er en gedigen kvinnediskriminerende ordning, jeg fatter ikke at det ikke er mer snakk om det, sier Heier.

• Les også: Tariffoppgjøret i Oslo kommune: Arbeidstakere får endelig rett til å forhandle om pensjon

Kvinner rammes skeivt

Ifølge enighetsprotokollen fra 2016 skulle forhandlinger om pensjon blitt gjennomført i hovedoppgjøret i 2018. Dette skjedde ikke. Dermed er det først i år at saken blir tatt opp.

Innskuddspensjon opphører vanligvis ved fylte 77 år – eventuelt kan man velge å få utbetalt pensjonen over litt flere år, men summen blir den samme. Kvinner, som i snitt lever lengre enn menn, får dermed mindre i pensjon gjennom denne ordningen. Ved hybridpensjon får kvinner høyere pensjonsinnskudd enn menn, for å utjevne kjønnsforskjellen. Ordningen har ingen satt tidsramme, og varer livet ut. 

• Les også: KOMMUNEOPPGJØRET: – Kulturskolelærere skal få lønnsuttelling for pedagogisk utdanning

– Ikke nødvendigvis dyrere

I Norge i dag har rundt 50 000 arbeidstakere hybridpensjon, ifølge Tore Walmsnæss i Creo. 

– I 2016 var ordningen relativt ny, og det var tilsynelatende litt usikkerhet om den ville bli etterspurt. Men nå er det jo gått fire år, og hybridpensjonen har vist seg å være levedyktig.

Hybridpensjon trenger heller ikke være spesielt mye dyrere enn dagens ordning, mener Walmsnæss, som understreker at hybridpensjon først og fremst er et viktig likestillingsspørsmål. I tillegg «straffes» man ikke for å leve lenge:

– Hvis du med innskuddspensjon pensjonerer deg som 67-åring, og velger å få pensjonen utbetalt over 13 år, er det tomt når du er 80. Om du da lever til du er 90, har du ti år med kun folketrygd, påpeker han.

– Stor forskjell for de unge

Karin Venaas er tillitsvalgt i Stavanger Symfoniorkester. Hun er én av dem som blir rammet ved en eventuell innskuddspensjonsordning.

– Jeg vil statistisk sett leve rundt tre år lengre enn mine mannlige kollegaer. Med en innskuddspensjon som blir utbetalt over 10-15 år, vil jeg få noen år med lavere pensjon på slutten av livet, sier hun.

– Forskjellen blir spesielt stor for de unge, som knapt har vært borti den gamle tjenestepensjonsordningen. Dermed vil de bare få innskuddspensjon, dersom man velger å gå for en slik løsning, sier Venaas.

Spekter vil ikke gå i detaljer

Ingvild Dahl Dørnes, kommunikasjonssjef i Spekter, vil ikke gå i detaljer om saken.

– Vi er midt i forhandlingene, så da vil vi ikke gå inn på detaljene i hva som blir diskutert. Men vi har et helt klart mål om at vi skal komme fram til gode løsninger totalt sett, som er bra både for virksomheten og de ansatte, sier hun.