Rognstad har på oppdrag fra Kulturdepartementet skrevet en betenkning om det norske systemet for utbetaling av vederlag for privatkopiering. Les mer om betenkningen i denne saken.

Jussprofessoren har tatt utgangspunkt i EUs rettspraksis, og har gått gjennom en rekke dommer fra EU-domstolen som har stor betydning for Norge, på grunn av EØS-avtalen. Én av institusjonene Rognstad tar for seg er Fond for lyd og bilde. Fondet er en såkalt kollektiv ordning. Det innebærer at alle utøvere og rettighetshavere kan søke støtte herfra. Pengene som ligger i fondet er utbetalt via statsbudsjettet, som kompensasjon for privatkopieringen opphavere er utsatt for.

• Les også: Jurist Ingelin Skaret i Norwaco: – Kulturdepartementet må legge fakta til grunn, før vederlagsordningen for privatkopiering endres

– Forskriften bør endres

I forskriften til Fond for lyd og bilde står dette: «Opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge kan søke.»

– Bo- og virkekravet i forskriften bør nok endres. Problemet er at virkekravet utelukker personer fra andre land, som får verkene sine kopiert i Norge, fra å søke støtte fra fondet, sier Rognstad til Musikkultur.

EU-domstolen har fastslått at ordningene for privatkompensasjon ikke kan utelukke statsborgere fra andre medlemsland.

Fond for lyd og bilde har ikke tatt stilling ennå

Musikkultur har vært i kontakt med Fond for lyd og bilde, som skriver dette på e-post:

«Styret i Fond for lyd og bilde jobber med et innspill til utredningen som vil være klart i slutten av oktober, og vi kommer gjerne tilbake når innspillet er styrebehandlet.»