– Det er sterk bekymring blant Nationaltheatrets ansatte om betingelsene for teaterdrift i de årene da teatret skal rehabiliteres, sier dramaturg Njål Helge Mjøs.

Utfordringene er knyttet til at det ennå ikke finnes en løsning for hvor Hovedscenens produksjoner skal finne sted i oppussingsperioden.

Bygningen på Johanne Dybwads plass skal fra 2022 gjennomgå en stor oppussing og restaurering. Arbeidet skal etter planen vare i fem til seks år, og i den perioden kan det ikke være drift i teaterbygget. Torshovteatrets lokaler kan fortsatt brukes, og Kanonhallen på Løren blir en erstatning for Amfiscenen.

En rekke forslag forkastet, på grunn av høye kostnader

– Men vi har ikke fått på plass noen erstatning for Hovedscenen. Det er alvorlig, fordi 70 prosent av publikum, inntekter og ressurser er knyttet til denne scenen. Det har vært foreslått eller utredet en rekke alternativer: Munchmuseet på Tøyen, NRK på Marienlyst, eksisterende private scener, eller samarbeid med andre teatre med offentlig støtte, men alle alternativer er enten funnet for dyre – eller de er vanskelige å få til i praksis, forteller Mjøs.

I juni 2018 fattet regjeringen vedtak om oppstart av et forprosjekt for rehabiliteringen, men bevilgning er ennå ikke gitt.

Håper på midlertidig scene

Så sent som i juni i år ble Munchmuseet forkastet som alternativt tilholdssted i rehabiliteringsperioden.

– Mange av oss mente at Munchmuseet var et godt alternativ. Der kunne vi hatt rom til administrasjon, prøvesaler, visningssaler, verksteder, og i tillegg kanskje satt opp en midlertidig hovedscene på sirkustomta, forklarer Mjøs.

Løsninger med midlertidige scener er helt vanlig rundt om i verden, uten at det trenger å bli veldig dyrt.

– Det er denne løsningen, en midlertidig hovedscene et sted i Oslo, vi håper at kan la seg realisere, sier Mjøs.

– Dramatisk for ansatte og frilansere

70 prosent av publikum, egeninntekter og ressursbruk knyttes altså til aktiviteten på Hovedscenen.

– Det sier seg selv at situasjonen er svært dramatisk. I tillegg til nedbemanning av fast ansatte, vil mange frilansere miste Nationaltheatret som oppdragsgiver, sier Mjøs.

Ifølge ham jobber cirka 100 frilansere for Nationaltheatret årlig.

– At ingen løsning foreligger er urovekkende. Dette er alvorlig for publikum, som kan miste store deler av teatertilbudet – og for hele kulturbransjen! Vi trenger en avklaring nå.

Alle fagforbundene på teatret har nå gått sammen og forfattet et åpent brev til kulturministeren og -departementet om situasjonen.