– Når jeg leser den nye læreplanen med mine briller, blir jeg engasjert og ser nye muligheter for musikkfaget, sier Kari Olene Oma Rønnes.

Den erfarne førstelektoren oppfordrer lærere som underviser i estetiske fag til å ta i bruk læreplanens generelle og overordnede del, for å synliggjøre viktigheten av kunstfagene.

– Den nye læreplanen løfter fram, på en tydeligere måte enn før, kunstneriske uttrykk, praktiske og estetiske fag og kulturelle verdier, mener Kari Olene.

– Dessuten slår den fast at kunstfagene har en egenverdi. Det har vi ikke sett i en læreplan før.

– Lærte mye om hvordan jeg kan blande kunstfagene

Da årets kull med PPU-studenter ved Universitetet i Stavanger skulle ut i praksis, fikk de i oppgave å jobbe med de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring. For danser Ingrid Lausund Tengesdal er temaene helt sentrale i arbeidet med estetiske fag.

– Musikk- og danseundervisning går veldig mye på dette med å skape trygghet i kroppen og i seg sjøl. Å bruke kunstfagene til å skape musikk og bevegelse bygger en trygghet i kroppen. Hos unge gir dette et godt grunnlag for god psykisk og fysisk helse, fastslår Ingrid.

Sammen med to andre dansere og tre musikere avslutta hun nylig praksisperioden på femte trinn ved Storhaug skole. Ingrid lærte mye av å jobbe med elevene, men også av å jobbe med de andre studentene.

– Jeg erfarte hvordan elementer fra musikkundervisningen også kan inkluderes i min danseundervisning, og hvordan musikk, dans og bevegelse kan brukes om hverandre til sammen å skape god undervisning, sier hun.

Oppgaver som alle kan mestre

Elevene tok i bruk både stemme og kropp for å jobbe med livsmestring og folkehelse gjennom musikkfaget. Enkle oppgaver, som å lage en bevegelse til sitt eget navn, ble videreutviklet til komposisjoner. Liv Runesdatter er veileder og musikklærer ved Storhaug skole. Hun forteller at det har vært viktig å gi utfordringer som alle kan mestre.

– Det at vi har brukt metoder som har gjort at absolutt alle elevene har klart å skape et eget materiale ut fra seg sjøl, og at de andre har jobba videre med det, for så å lage et kunstnerisk produkt, det tror vi har stor verdi, sier Liv og Kari Olene.

Barna har også satt egne ord på begrepene folkehelse og livsmestring.

– Elevenes ord har gjennomsyret undervisningen, og setningene de har lagd er også blitt brukt musikalsk, forklarer Liv.

Parallelt har andre lærere ved skolen jobba med temaene folkehelse og livsmestring i sine fag.

– Viktig at musikklærere er ansatt ved skolen

Liv er ansatt ved en skole som satser på de estetiske fagene. Musikkpedagogen er opptatt av at yrkesgruppa hun sjøl tilhører skal ansettes ved skolene. Bare slik kan de utøve innflytelse på den helhetlige undervisningen, mener hun.

– Når jeg som lokalt ansatt på skolen sitter med mine ledere og skal svare på læreplanen, da er det mitt ansvar å aktualisere mitt fag og forklare hvorfor musikkfaget svarer så godt på målene. Hadde jeg ikke vært ansatt som musikklærer, ville rektors første tanke vært å ansette en fysioterapeut på prosjektbasis for å ivareta temaet folkehelse. Men jeg kan fortelle at jeg jobber med folkehelse hver dag, jeg! Det ligger i fagets egenart, i metodene og innholdet, påpeker Liv.

Hun deler Kari Olenes begeistring for den nye læreplanen, men:

– Jeg er bekymret over at den er så lite tydelig på metodevalg. De overordnede målene kan oppleves ulne, og for musikklærere med lite fagkompetanse kan det være veldig vanskelig å konkretisere dem i form av metoder og innhold.

– Må jobbes med over tid

For Liv har det vært en sjelden luksus å ha seks studenter til å bidra i musikktimene over seks uker. Hun understreker samtidig at det å jobbe med de overordnede målene i læreplanen ikke bør henvises til prosjektjobbing aleine.

– Vi må synliggjøre at disse temaene ikke er nye for oss som underviser i estetiske fag. Dette jobber man best med ved å jobbe med det hele året, sier Liv.

– Musikkfagets muligheter må løftes fram i forbindelse med den generelle delen av læreplanen, fortsetter Kari Olene.

– Ta den i bruk, oppfordrer hun.