Musikkens opprinnelse kommer fra behovet for vuggesanger og krigssanger ⋆ Kontekst
BARN OG FIENDER: Forskere peker på to grunner til musikkens opprinnelse: behovet for å skremme vekk fiender, og foreldres behov for å vise barnet sitt oppmerksomhet.
BARN OG FIENDER: Forskere peker på to grunner til musikkens opprinnelse: behovet for å skremme vekk fiender, og foreldres behov for å vise barnet sitt oppmerksomhet. Foto: iStock/David Pereiras

Musikkens opprinnelse kommer fra behovet for vuggesanger og krigssanger

Mennesker utviklet ikke musikk for å tiltrekke seg partnere – det handlet mer om babyer og fiender, ifølge fersk forskning.

 

Det har vært en utbredt oppfatning at musikken har sin opprinnelse i behovet for å føre slekten videre. Charles Darwin trakk paralleller til fuglenes paringssang når han snakket om menneskers forhold til musikk, og denne teorien har slått rot hos mange. 

Nå mener imidlertid forskere fra Harvard, UCLA og Washington State University at det ikke er partnervalg og kjærlighet som er årsaken til at vi «fant opp», brukte og utviklet musikken. De peker i stedet på to andre grunner: behovet for å skremme vekk fiender, og foreldres behov for å vise barnet sitt oppmerksomhet.

• Les også: Tinnitus: Flere lovende behandlinger på gang, sier forskere

Vuggesang = full oppmerksomhet

Samuel Mehr, psykolog ved Harvard, mener at en forelders sang gir viktige signaler til babyen, som ikke lar seg forfalske. 

– Vi må investere veldig mye i babyer, siden menneskebarn er født hjelpeløse. Forelderen trenger å signalisere til ungen at de er oppmerksomme på den og behovene dens, sier Mehr til Washington State Universitys nettsider.

Når forelderen synger, viser hen nettopp dette. I en slik situasjon må forelderen vie all sin oppmerksomhet til barnet. Nær sang lar også babyen vite at forelderen er rett i nærheten. 

• Les også: Er musikk et universelt språk? Ja, mener forskere 

Musikk brukes til å forme allianser

I tillegg argumenterer studien for at musikk alltid har hatt en rolle i kampen om makt og territorier.

– Om man studerer musikk i tradisjonelle samfunn, ser man at den gjennomgående blir brukt til å forme politiske allianser, sier evolusjonsantropologen Ed Hagen til Washington-universitetets nettsider. 

Akkurat som dyr bruker mennesker lyd til å signalisere territorium, skremme folk vekk eller advare andre. Hagen, som er medforfatter til studien, trekker fram alt fra krigsdans til militærkorps. 

Han peker også på et viktig trekk ved hvordan musikk framføres: i grupper.

Hvis partnerseleksjonsteorien stemte, mener Hagen, ville menn ha utviklet bedre musikalske ferdigheter enn kvinner – mens kvinner ville ha utviklet svært selektiv hørsel. Slik er det imidlertid ikke: begge kjønn har samme ferdigheter. 

• Les også: Musikalsk anhedoni: De som ikke liker musikk

Mener musikk er nødvendig

Den nye studien stiller seg også skeptisk til den såkalte «auditory cheesecake»-teorien om at musikk egentlig bare er et evolusjonært unødvendig produkt – flott å ha, men ikke nødvendig på noen måte. 

Det stemmer dårlig med det faktum at vi utvikler musikalske ferdigheter svært tidlig i livet – og at musikk ser ut til å være universelt, ifølge Hagen.  

• Studien kan leses i sin helhet her.

• Saken er også omtalt på Sciencedaily.com.