På Menneskerettighetsdagen 10. desember la organisasjonen Freemuse fram rapporten «Painting the Rainbow: How LGBTI Freedom of Artistic Expression is Denied». (LHBTI på norsk – en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner, red. anm.).

I arbeidet med rapporten har organisasjonen intervjuet 60 kunstnere rundt om i verden.

– Vi har valgt å inkludere mange sitater fra rammede kunstnere for å vise menneskene som utsettes for sensur, forfølgelse, krenkelser, og i verste fall drap, og for å kunne gi publikum gjenkjennelse, forteller Sverre Pedersen, som er kampanjeleder for Freemuse sitt norgeskontor.

Freemuse er en uavhengig internasjonal organisasjon som jobber for kunstneres ytringsfrihet. 

• Les også: Fra Netflix-sensur til dødstrusler: Status quo for verdens LHBT-kunstnere

Lover og hatretorikk begrenser friheten

Religiøse krefter sammen med populistiske og nasjonalistiske myndigheter, partier og bevegelser, nører opp under hat og fordommer mot LHBTI-personer, for å styrke sin maktposisjon, viser den ferske rapporten. I de siste ti årene er det blitt verre å være LHBTI-kunstner over store deler av verden.

To utfordringer skiller seg ut:

– Enkelt kan man si at det er to hovedutfordringer: Det ene er land som allerede har lover som på et eller annet nivå forbyr eller begrenser LHBTI-kunstneres ytringsfrihet, det andre er land som i og for seg ikke har noen lover som forbyr, men hvor myndighetspersoner driver en retorikk som er klart fiendtlig mot denne gruppen mennesker, sier Pedersen.

• Les også: Dystert rekordår for kunstnerisk ytringsfrihet: Ni kunstnere drept

Negativ utvikling i Øst-Europa

Øst-Europa, og kanskje spesielt Polen, har hatt negativ utvikling de senere årene.

– Der har en tredjedel av alle kommunene erklært seg som LHBTI-frie soner og PIS-partiet, som har både presidenten og regjeringen, kommer ofte med hatefull retorikk mot LHBTI-personer generelt og LHBTI-kunstnere spesielt, forteller Pedersen.

Polen er et av mange eksempler på hvordan religiøse krefter, i dette tilfellet den konservative, katolske kirken, og myndighetene går sammen i en felles kamp mot LHBTI.

– Det samme finner man mange steder i Midtøsten, hvor det i enkelte tilfeller også har skjedd at både kristne og muslimske grupper har funnet fellesskap i at religionene ikke tolererer homofili eller transpersoner, sier Pedersen.

Men man finner også slike holdninger i Vesten. I USA er det ikke uvanlig at evangeliske grupper og populistiske politikere for eksempel fjerner bøker som beskriver LHBTI-mennesker eller handlinger som kan tolkes som kjærlighet mellom personer av samme kjønn, fra skolebibliotek.

– Religion er en svært viktig drivkraft, understreker Pedersen.

• Les også: Jobber for at kunstnere skal engasjere seg i ytringsfrihet

Bunnlinja viktigere enn kunstnerisk ytringsfrihet

– Vi ser også at de store nettgigantene Netflix, HBO, og Google tilpasser sitt innhold når de vil inn i nye markeder, for ikke å støte myndigheter og fundamentalistiske mennesker i land som for eksempel Saudi-Arabia, Russland, Kina og Tyrkia. De klipper vekk scener, fjerner episoder og filmer, tilpasset det enkeltes land holdninger mot LHBTI. De går rett og slett inn og sensurerer et åndsverk! Det kan være nok at to personer av samme kjønn leier hverandre, viser hengivenhet, kysser på pannen, eller bare antyder et forhold, sier Pedersen og legger til:

– Disse selskapene har en stor berøringsangst for slike saker og er nok mest opptatt av økonomi og bunnlinje, som igjen betyr at de krenker den kunstneriske ytringsfriheten i kampen for å nå flest mulig over hele kloden.

• Les også: Den frie kunsten under press i Europa

Dødsstraff for LHBTI-kjærlighet

Sanksjonene mot LHBTI-kunstnere varierer fra region til region, fra land til land.

– Dessverre er det slik at muslimske land generelt er farlige for LHBTI-personer. Dødsstraff for homofil kjærlighet er ikke uvanlig. Det samme gjelder for mange afrikanske land. I Uganda har for eksempel den kristne presidenten Yoweri Museveni strammet grepet over mange år og sørget for å innføre dødsstraff for LHBTI-kjærlighet. Kinas behandling av LHBTI-mennesker minner på mange måter om gamle Sovjet, hvor homofili var forbudt, sier Pedersen.

Flere land i Afrika har også lover som forbyr visning av homofile på film og TV. I mange tilfeller er overgrep og vold utført av vanlige borgere, men også av politi og myndigheter.

• Les også: Kvinnelige kunstnere er under press over hele verden

Musikere og filmskapere hardt rammet

– Generelt kan vi si at musikere er den kunstnergruppa som er hardest rammet når det gjelder sensur, forfølgelse, fengsling og trakassering fra myndigheter rundt om i verden, sier Pedersen og viser til Freemuse sin årlige statusrapport for den kunstneriske ytringsfriheten – «The state of artistic freedom».

– Se for eksempel på russiske Pussy Riot. Det er mange lignende, militante politiske band i Øst-Europa som lider samme skjebne som dem. Men når det gjelder LHBTI-problematikk, er det filmskaperne som i størst grad utsettes for sensur, forfølgelse, fengsling og trakassering. Det skyldes trolig at for mange er det veldig sterkt å se homofil kjærlighet framstilt i audiovisuelle produksjoner, sier Pedersen.