– Planleggingen av dette prosjektet har vært frustrerende. Den opprinnelige planen var spikret lenge før pandemien. Jeg skulle ha med meg britisk pianist, dansk bassist og tysk trommis, alle bosatt i henholdsvis London, København og Berlin og vi hadde planlagt dette siden 2018, sier Wettre.

Etter 21 plater under eget navn tenkte saksofonisten Petter Wettre at nå får det være nok, han vil gi ut én plate til. Parallelt med dette beslutter han seg for å flytte til Paris for å skrive et nytt kapittel i sitt liv og sin musikalske karriere. Wettre hadde finansieringen til albumet på plass, det gjaldt kun å finne tid og sted.

– Tanken var å spille inn dette i Paris, siden jeg bor her for tiden. Vi holdt kalendre åpne, men det ble rett og slett for vanskelig! Vi måtte kaste inn håndkleet.

Men var det da så viktig å gi ut denne plata akkurat nå? Kunne det ikke vente?

– Folk skriker ikke etter nye jazzskiver, det er sant. Men jeg hadde gått svanger med musikken siden 2018 og jeg trengte å få den ut av systemet, nullstille meg. Så etter noen tunge runder og vanskelige avgjørelser måtte jeg slippe taket i de opprinnelige musikerne og fikk med meg i stedet en svensk bassist, en fransk pianist og en italiensk trommis. Alle Paris baserte musikere. Vi dro til Bretagne i begynnelsen av januar etter en liten øvelse og bodde og jobbet på en ombygd barneskole som nå er studio. Der fant vi fant tonen med en gang. Det ble en annerledes plate enn opprinnelig tenkt, men det ble like bra.

«Paris kjenner jeg ikke, men dit skal jeg»

Wettre flyttet til Paris første mars i fjor, to uker før nedstengningen. En brå endring i livssituasjonen førte til at en tanke om å begynne om igjen et helt nytt sted, fikk aktualitet.

– Jeg hadde i mange år tenkt at det måtte være noe mer her i livet enn å bo og jobbe i Oslo. Opprinnelig tenkte jeg på New York, men etter en del tenkning fant jeg ut av det er for langt unna. London var et alternativ, men det er litt for nærme og kjent, Berlins musikkscene er ikke helt min greie, Roma og Madrid kjente jeg overhodet ikke. Slik sett ble Paris et naturlig sted. Jeg kjente ingen og kunne ikke språket. Perfekt!

Paris er en by som har en lang jazztradisjon som strekker seg fra rett etter 1. verdenskrig.

– Folk som Dexter Gordon, Bud Powell og mange flere har både bodd og arbeidet i Paris. Jeg søkte samme følelse som da man var nyutdannet og flyttet til en ny by; friheten i det å være som et ubeskrevet blad. Men jeg er ikke ferdig med Norge. Oslo er en trygg havn, men jeg trengte å se meg selv fra utsiden.

Den aller siste plata

Platen som Wettre har jobbet med i Frankrike heter The Last Album. Nå er det nemlig slutt.

– Jeg skal jo ikke slutte som musiker, tvert imot, men det blir nok ingen flere album av denne typen på meg. Det er tre grunner: For det første har jeg, ved siden av å være musiker, vært plateselskapsdirektør, PR- og økonomiansvarlig, etc. Det er rett og slett ikke økonomisk bærekraftig å gi ut musikk i et slikt albumformat. For det andre er det kreativt utmattende å hele tiden måtte finne på nye grunner til hvorfor nettopp denne støtteordningen skal gi meg midler. Til slutt: jeg har gitt ut 21 album under eget navn og ønsker å gi meg på topp uten at jeg er verken gammel eller syk.

Det er planlagt en slippfest den 26. mars, men det kommer an på mangt.

– Jeg tar ingenting for gitt, slik det er nå. Korona preger alt. Selv om vi klarte å opprettholde den opprinnelige innspillingsperioden så skjedde det ikke helt uten dramatikk. Lydteknikeren pådro seg korona, men heldigvis for alle – uten konsekvenser. Helge Westby i Grappa har stått på hodet for at tidsfristene holdes. Bilder er tatt, lydfiler er sendt til produksjon av både CD og vinyl. Nå er det ingen vei tilbake.

Les også: Petter Wettre om det lykkes som musiker