Kommentar

I en kommentar i Musikkultur skriver Frøydis Ree Wekre om historien bak Bjørn Fongaards verk Uran 235. Da dette verket skulle urframføres av Oslo-Filharmonien i 1965 måtte det tas av programmet etter første prøve. Saken fikk stor medieoppmerksomhet i sin tid og er omtalt i boken Lyden av Oslo, og i en film om Oslo- Filharmoniens jubileumssesong i forbindelse med framføringen høsten 2019.

Les også: Frøydis Ree Wekres kommentar om Uran 235.

Bjørn Fongaard arbeidet med mikrotonale systemer som var ukjent for de fleste i hans samtid. Som det også tydelig fremkommer i filmen var årsaken til at verket måtte tas av programmet først og fremst av teknisk art. Det var skrevet med en notasjon som var ukjent for datidens musikere, og ikke minst gjorde manglende taktstreker det samspillmessig umulig, selv om komponisten der og da forsøkte å gjøre endringer i notasjonen. I ettertid ble partituret omarbeidet flere ganger, og i filmen får vi også innblikk i den grundige prosessen Nasjonalbiblioteket gjorde med partitur og stemmer i forbindelse med Oslo-Filharmoniens fremføring i 2019. Uroppførelsen ble gjort av Musikkhøgskolens symfoniorkester under Ultimafestivalen i 1999, og verket ble altså oppført av Oslo-Filharmonien i jubileumssesongen.

Vi er glade for at Frøydis Ree Wekre belyser historien. Mange av verkene vi i dag regner som klassikere i musikkhistorien har gjennomgått mange revisjoner, ofte av både kunstneriske og praktiske årsaker. Det sier ikke nødvendigvis så mye om nivået på hverken komponister eller utøvere, men er et uttrykk for en naturlig dynamikk i en skapende prosess. Slik ser vi også på dette verkets tilblivelseshistorie, og i dag kan vi glede oss over at verket eksisterer og er en del av norsk kulturhistorie, nettopp på grunn av orkesterets engasjerte og dyktige musikere gjennom mange år.

Ingrid RøynesdalDirektør, Oslo-Filharmonien