Hvis det blir rødgrønt flertall til høsten, ligger det an til store endringer for selvstendig næringsdrivende innen kultursektoren.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes ønsker å stramme inn bruken av midlertidig ansatte. Han har fått med seg AP, SP og SV til å stille seg bak to lovforslag som vil endre arbeidsmiljøloven.

– Det første forslaget vil gjøre det bortimot umulig å bruke oppdragstakere eller frilansere til ordinær drift og for å slippe unna arbeidsgiveransvar. Det andre lovforslaget vil gjøre det mye vanskeligere for arbeidsgiver å slippe unna de fleste former for løsarbeid, sier Moxnes.

Ifølge tall fra Fafos (Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon) utredning, Kunst og kultur – organisasjoner i endring fra 2019, er kun 17 prosent av alle kunstnere fast ansatt, resten er på en eller annen måte selvstendige.

– Siden 2008 er det blitt en tredobling av antall selvstendige næringsdrivende innen kunst og kultur. Samtidig opplever kulturarbeidere et press om å jobbe som oppdragstakere i stedet for som ansatte. Mange mister rettigheter som sykepenger og dagpenger, og klarer ikke å bygge opp til pensjon. Samtidig slipper mange arbeidsgivere unna med lavere kostnader. Dette vil vi til livs, sier Rødt-lederen.

Hva med mindre prosjekter med liten økonomi?

– Målet er ikke å gjøre det vanskelig for de som driver smalt. Lovforslaget åpner for unntak. Et band, eller en soloartist som trenger musikere og teknikere til en turné, eller lignende vil fortsatt kunne knytte til seg folk på oppdrag, sier Moxnes.

Tall fra SSB viser en stor økning i antall enkeltpersonsforetak (ENK) innen kunst og kultur. Moxnes mener at det i seg selv er en indikator på at det er på høy tid med en innstramming av regelverket, i tillegg til mer fokus på arbeidsrettigheter.

– Det blir ikke færre jobber selv om vi strammer inn regelverket og sikrer at flere kulturarbeidere blir ansatt. Problemet er først og fremst at mange går glipp av rettigheter.

– Det gjelder over hele fjøla, og det offentlige er ikke det spor bedre enn private. Disse lovene vil stoppe de som tjener for mye på at folk mister rettigheter, sier Moxnes.

Arbeidstagerbegrepet må defineres tydeligere

– Ønsker frilanseren seg fast jobb?

– Ifølge tilbakemeldinger vi har fått, så er det mange som gjerne skulle vært ansatt i stedet for oppdragstaker. I hvert fall i midlertidige stillinger på teatre, Den kulturelle skolesekken (DKS), og lignende, sier leder i Creo, Hans Ole Rian.

– I mange situasjoner vil det være naturlig å være ENK, og noen vil helst være i det i alle situasjoner, men Creo mener at arbeidstakerbegrepet må klargjøres og muligheten for å feilaktig framstille arbeidstakere som selvstendige eller oppdragstakere må lukkes

Rian sier at man har få ressurser overfor store aktører som for eksempel fylkeskommunen eller NRK når man står alene, og at de to institusjonene ofte går igjen i saker med utstrakt bruk av oppdragstakere.

– De er vanskelig å yppe seg mot når man er alene. Men vi ønsker å løse eventuelle problemer før det kommer så langt ved først å gå lovveien for å stramme inn.

Les også: Hver fjerde frilanser frykter å ikke kunne jobbe med musikk i framtida

Hadde tariffavtale

Ifølge Rian er det mange som tenker som Creo, og trekker frem Foodora og Wolt, hvor det lenge har foregått en diskusjon om bruk av oppdragstakere.

– Hvis vi får ny regjering til høsten, vil det bli gjort et arbeide med å ramme inn hvilke situasjoner man enten er arbeidstaker eller oppdragstaker. Det er ingen grunn til at de som turnerer i DKS skal ha dårligere forhold enn det vi hadde da Rikskonsertene var vår forhandlingsmotpart. Den gangen hadde vi en tariffavtale som sikret både sykepenger og pensjon for de medvirkende, sier Rian.

Les også: Fem økonomitips til frilansere