I Helsinki pensjoneres de fleste orkestermusikere når de er 63 år eller eldre. Daglig leder i Helsinki Filharmoniske Orkester, Gita Kadambi, forteller om konkrete tiltak som er gjort for å sikre et godt og langt orkesterliv. I strategien inngår blant annet at musikerne kan deltidspensjonere seg fra 58 år og at orkesteret tilbyr ulike typer fysisk og mental oppfølging. Kadambi trekker også fram en utvekslingsavtale med andre orkestre som sentral for arbeidsmiljøet.

– Nylig var vi på en arbeidskrevende turné i Europa. De musikerne som av ulike grunner ikke hadde mulighet til å være med, for eksempel småbarnsforeldre og eldre musikere, inngikk en utvekslingsavtale med musikere i andre orkestre som hadde anledning til å turnere, forteller Kadambi.

Hun er en av rundt 200 deltagere på Den internasjonale orkesterkonferansen som arrangeres i Oslo i disse dager. MFO er vertskap for konferansen.

Store kontraster

Historiene fra salen er ikke alltid like oppløftende, lønnsnedgang, mangel på sykeordninger og økonomisk krise, er virkeligheten for mange. Nestleder i MFO, Kristin Haagensen, er en av paneldeltakerne under debatten om orkestermusikere og aldring. Hun innrømmer at det ikke alltid er like lett å høre på kolleger fra andre sider av verden.

– Vi snakka akkurat om det, det føles nesten pinlig å si at vi har problemer med ting når vi hører hvordan andre har det. Men samtidig er det som fagforening viktig å forholde seg til arbeidsmarkedet i Norge. Vi kan ikke akseptere at musikere har dårligere betingelser enn andre grupper i samfunnet vårt. Det er viktig, påpeker hun.

På ett område har riktignok ikke Norge kommet så langt: musikermedisin.

– Når det gjelder musikermedisin har de kommet ganske langt i de andre skandinaviske landene. Her kan vi bli mye bedre, vi har en jobb å gjøre, sier Haagensen, som samtidig opplyser at Ola Ellefsen fra Luftforsvarets Musikkorps nå jobber med kartlegging og innsamling av kunnskap, med støtte fra MFO.

Musikersolidaritet

Et annet tema som tas opp under debatten er solidariteten kolleger imellom, musikere har et ansvar for hverandre.

– Når man skolerer seg blir man veldig selvsentrert, og det må man være for å nå det nivået man vil og må ha. Ulempen er at man ikke blir så veldig solidarisk. Det er mange som for eksempel ikke ser poenget med å være del av en fagforening, solidaritetstanken bak det å engasjere seg er ikke tilstede. Det kan også være en utfordring for yngre musikere å se at arbeidsavtalen skal vare et helt arbeidsliv. Det er lett å tenke at disse avtalene er rigide og lite ambisiøse. Men det er en grunn for at avtalene er som der er, de skal vare til man blir pensjonist, påpeker Haagensen.