Aage Richard Meyers jobb er å være sjefdirigentens ører

Året etter fikk han stillingen som assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester (BFO). Våren 2020 ble han tatt opp i Opptakt, Dirigentløftets høyeste nivå.

Hektet på dirigering

– Forholdet til musikk er en refleksjon over hvem man er, og hva man har opplevd i livet, sier Meyer.

Han mistet faren sin ved inngangen til ungdommen. Musikken ga ham mulighet til å tolke følelsene som etterlatt. Senere har det handlet mer om hva musikken gir ham, som han kan tolke og gi videre. Han har fortsatt til gode å møte et verk han ikke finner noe interessant ved.

Han fikk et seriøst forhold til musikk da han var 13–14 år. Hans første instrument var elektrisk gitar. Han spilte i jazzband. Var aktiv i det lokale skolekorpset. Etter hvert våknet interessen for klassisk musikk.

– Endringen for meg kom da dirigenten i korpset, uten at jeg vet hvorfor, anbefalte meg å søke et dirigentkurs i Oslo. Hele andreåret deltok jeg på ettermiddagskurset. Jeg ble hektet på dirigering.

Under tredjeåret på videregående fikk han privattimer i lunsjen. Hver dag. Instruktøren var kordirigent Steffen Kamler. Her fikk han grunnlaget som gjorde at han søkte og kom inn på Norges musikkhøgskole.

Søknadsprosessen innebar for øvrig et instrument- og sjangerbytte. Meyer studerte klassisk gitar som hovedinstrument da han, som en av tre det året, begynte på bachelor i dirigering.

Lese spillet

Å kunne spille andre instrumenter mener Meyer egentlig er en selvfølge for en dirigent. I det minste er det en forventning om at man kan grunnlaget for ethvert instrument i et orkester.

For sin egen del, som musiker, mener han jazzbakgrunnen også bidrar til en intuitiv forståelse. Han kan bygge på det som skjer i «nuet».

– Det handler om at du vet mulighetene og begrensningene til det enkelte instrumentet. Hva du kan få til med gitte instrument i et gitt parti.

Piano, nevner han, kan være gunstig å kunne, fordi det vil gjøre innstuderingsprosessen lettere.

– Det er en fordel at du kan komprimere orkesterets instrumenter og musikere til et forståelig uttrykk når du er hjemme og leser.

Lesing er for øvrig en stor del av arbeidsdagen som dirigent. Det meste av tiden, foruten den foran et orkester, går med til lesing for å lære musikken grundig.

Musikere som instrument

I motsetning til de fleste andre musikere er dirigentens instrument selve musikerne. Nettopp derfor mener Meyer at et program som Dirigentløftet er så viktig. For på samme måte som andre musikere øver på sitt instrument, trenger dirigenten øve på ulike orkestre og ensembler.

– Ensemblet foran deg er, i hvert fall i teorien, ditt instrument. Og orkestre har forskjellig styrker, personligheter, idealer og ikke minst; opptrer i forskjellige saler. Du har et instrument som endrer seg hele tiden.

(fortsetter under)

– Hva gir det deg ellers å være en del av Dirigentløftet?

– Det er flere ting. Dirigentforum fungerer som en videreføring av studier. Du deltar på fem-seks kurs i året. Mange av dem har vært på Operaen i Oslo eller Konserthuset, hvor vi får øve, under ledelse av mentorer, med profesjonelle musikere.

– Er du heldig kan du møte noen som hjelper deg videre.

Såpass heldig har han vært. Særlig viktig har påtroppende musikksjef i Operaen, og sjefdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), Edvard Gardener vært.

«Ethvert orkester har sin personlighet, men det er også personligheter innen orkesteret»

– Han har støttet meg helt siden jeg kom til Bergen, og var en av de første som tok meg under sine vinger og virkelig fremmet meg.

I tillegg trekker han frem James Gaffigan, gjestedirigent i Trondheim Symfoniorkester, som i vår inviterte ham til et samarbeid i Valencia.

Å være helt seg selv

I Opptakt-programmet får Meyer i tillegg til kurs og mentorer besøke landets symfoniorkestre. Denne høsten har han, som sitt første besøk, vært på Agder-turné med deler av Kristiansands symfoniorkester.

– Hvordan forbereder du deg til et slikt besøk?

– Lesing. Forhåpentlig får du inn all informasjonen du kan få til. Du lærer deg partituret inn og ut, sånn at du som person, basert på utdanning, forståelse og all kunnskap du har med deg, bygger opp en idé om hvordan musikken kan best låte.

– I tillegg kan du spørre lærere om råd. Men det er uansett mest studier og mentale forberedelser. Som nevnt har ethvert orkester sin personlighet, men det er også personligheter innen orkesteret som man skal forstå hvordan man kan benytte seg av for best mulig resultat.

Uavhengig av orkesterets personlighet mener han det er viktig å være seg selv i møte med orkesteret. Selv om det ikke er gitt at kjemien er god.

Ørene i salen

Meyer har til gode å oppleve dårlig kjemi i møte med ensembler. God kjemi har han derimot ofte hatt. Særlig roser han BFO, et orkester han naturlig nok har blitt godt kjent med som assistent.

Han har allerede holdt flere konserter med orkesteret, som de tradisjonsrike sommerkonsertene i Bergen sentrum. Han er en slags backup for sjefsdirigient. Men han har også noen andre viktige funksjoner:

– Som assistent er du dirigentens ører ut i salen. I noen saler, for eksempel Grieghallen, låter det forskjellig der fremme og ute i rommet. Min jobb er å hjelpe dirigenten oppnå sine idealer, sin tolkning og få deres idé ut i salen.

– Typisk handler det om detaljene i musikken og balanse, altså hvor godt hvert enkelt instrument høres. Hvilke instrumenter får hjelp av salen, hvilke får ikke den samme hjelpen og hvordan skal man kompensere for det. I en «tørr» sal kan det kanskje være å få frem lengre, mer syngende melodier, det vi kaller legato. I en klang med veldig mye klang, må man jobbe med å få rytmiske partier mer velartikulert for å ideen ut.

«Jeg må bruke min egen stil og teknikk ut ifra hva min kropp har å tilby»

Sagt på en annen måte, mener han det handler om hvordan salens personlighet spiller på – eller med – orkesterets personlighet, ut fra hvilke verker som fremføres.

Personlige gester

Apropos personlighet. Dirigent-teknikken, altså bevegelsen en dirigent gjør foran orkesteret, er også en personlig fremføring.

– Jeg må bruke min egen stil og teknikk ut ifra hva min kropp har å tilby. Hvilke styrker og begrensninger har den? Hva må jeg være obs på, som kan være forskjellig fra kollegaer som er mye høyere eller mye slankere?

– Du må finne ut hvilke bevegelser, hvilke gester, du gjør som gir best resultat, for deg. Det er en visuell forsterking av hva som skjer i musikken. I tillegg vil ulike orkester reagere ulikt på gestene. Noe som igjen understreker hvor viktig det er å få øve med ulike instrumenter, altså orkester.

Igjen skal han også understreke hvor gull verd Dirigentforum og Opptakt er for dirigentlære. Programmene gir kunnskapsgrunnlag til å skape seg de erfaringene som gjør at han, som dirigent, kan reagere i møte med forskjellige orkestre.

– Det er tre aspekter: Man må vise hva som kommer til å skje. Man må analysere hva som skjer. Man må tenke bakover for å jobbe med det som allerede har skjedd.

– Alle gester du gjør er alltid plassert litt i fremtiden. Dirigentens rolle er å vise veien videre.

– Klarer du høre musikk uten å tenke på hvordan du skal, eller kan, jobbe med den?

– Klassisk musikk finner jeg vanskelig å høre på uten [å tenke på det] fordi man har innøvd å ha aktive ører, lytte til det som skjer, og analyser det auditivt. Det er lettere å stenge av det analytiske når det kommer til ikke-klassisk, og bare høre det som skjer.

– Men jeg kan, om jeg anstrenger meg, klare det med klassisk også. For til slutt handler det jo om at man gjør dette her fordi man elsker musikken.