Anders Hovind takker for seg som Creo-nestleder ⋆ Kontekst
Anders Hovind henger fra et navneskilt
Nei, Anders Hovind henger slettes ikke en tynn tråd – som vi vet om. Men han gir seg snart som Creo-nestleder, og trekker frem navneskiftet (og da også navneskiltet) som et høydepunkt fra hans tid i politisk ledelse. Foto:Kontekst
Intervju

– Creo har tatt en posisjon vi tidligere bare kunne drømme om

Anders Hovind takker for seg som Creo-nestleder.

Anders Hovind stiller ikke til gjenvalg som Creo-nestleder, og vil etter en overlappingsperiode fratre fra stillingen ved årsskiftet – etter tolv år i Creos politiske ledelse.

Kan du trekke frem et høydepunkt eller to fra Creo-tiden?

– Det har vært mange høydepunkter å se tilbake på. Jeg har alltid gledet meg til å komme på jobb og møte mine kolleger og i særdeleshet Christine [Thomassen] og Hans Ole [Rian]. Vårt samarbeid har vært preget av stor åpenhet og enighet om de viktigste tingene. Uten dette samarbeidet hadde vi ikke nådd såpass langt som det vi har i dag. Selv om vårt arbeid tidvis føles litt som å stange hodet i en melsekk har vi i det store bildet også oppnådd mye for medlemmene våre, både på tariffsiden og politisk.

– Men skal jeg nevne ett høydepunkt må det være navneskiftet på siste landsmøte. Jeg hadde aldri trodd at noen bokstaver kunne bety så mye. Omstillingen både i organisasjonen og i omverdenen gikk forbausende lett.

– Nå er Creo blitt synlig som «kulturlivets stemme» og tatt en posisjon vi tidligere bare kunne drømme om. 22% medlemsvekst i landsmøteperioden er det få andre fagforbund som kan skilte med. Siste medlemsundersøkelse viser en «all time high» på tilfredshet. Dette tyder på at vi har medlemmene med oss. Mye går riktig retning i Creo og dette er vi sammen om: Tillitsvalgte, regionlag, ansatte og forbundsstyre.

… og et bunnpunkt?

– Det må være streiken i kirkelig sektor i årsskiftet 2020-21. Det var veldig frustrerende at vi ikke klarte å komme til enighet. Det var også krevende å kommunisere at hovedgrunnen handlet om lønn til prestene, mens Creo hadde et annet mål for streiken. På den annen side var dette utøvelse av solidaritet i praksis. Det var også sterkt å oppleve kirkemusiker-kollegaer som sto streikevakt på julaften. For noen fantastiske medlemmer vi har!

– Et dagsaktuelt spørsmål: Hvilket orgelstykke er det vanskeligste å spille når det er kalde femten grader i et kavernøst kirkerom?

– Kavernøst, du! Der lærte jeg et nytt fremmedord. Jo, kirkene er jo ofte fulle av hulrom som skal fylles med varme. Under min studietid i Tyskland øvde jeg stort sett i uoppvarmede kirker vinterstid. Da opplevde jeg at vievannet i de små karene ved inngangen frøs til is.

– Pulsvanter, varme klær og stråleovner rundt orgelkrakken gjorde det mulig for meg å øve. Men uten disse hjelpemidlene hadde nok stykker som gikk fortere enn vanlige salmer vært en utfordring. Det gjelder også kirkerom hvor det bare er 15 grader.

Apropos kirken. Det er jo flere utfordringer for tiden.

– Akkurat nå tror jeg viktigste er å få til en kirkelig organisering som kan få oppslutning både hos de ansatte, ledelsen og menighetene. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes Kirkemøtets vedtak om å fortsette de to arbeidsgiverlinjene i kirken (én for prester og sentralt ansatte og én for alle øvrige ansatte) var et dårlig kompromiss. Om kirken skal lykkes i å møte utfordringene i tiden som kommer, avhenger mye av en organisering som både kan spare ressurser og sørge for tydelige ledelseslinjer.

Anders Hovind ved orgel
Anders Hovind, slik han muligens vil være å finne med større hyppighet fremover. Her fra basilicaen i Echternach. Foto:Bernt Nordset

– Det jo dalende medlemstall og synkende oppslutning om gudstjenester i Den norske kirke. Da er det gledelig å se at det kulturarbeidet som våre medlemmer utfører i kirken er i vekst!

– Jeg regner med at du kommer til å bruke «den nye tiden» på å spille mer selv. Har du et stykke som du nå ønsker å lære deg?

– Å, det er mange! Akkurat nå står Charles Marie Widors 6. orgelsymfoni på lista. Temaet fra første sats er umulig å få ut av hodet, men byr samtidig på betydelige tekniske utfordringer.

Hvordan mener du Creo burde utvikle seg videre? Er det noe spesielt du håper etterfølgeren din legger vekt på?

– Jeg mener retningen som vi fikk på siste landsmøte holder fortsatt. Medlemmenes beste skal til enhver tid være i søkelyset: Vi skal fortsatt bli større, bedre og med kvalitet i alle ledd. Creo blir nå lagt merke til i kulturlivet og fagbevegelsen. Jeg er stolt og glad for den utviklingen jeg har fått være med på i min tid som nestleder.

– Når det gjelder forventninger til min etterfølger skal jeg være varsom med å gi råd. Jeg er sikker på at Cathrine [Nyheim, som er innstilt som ny nestleder] er den beste til å fortsette det unike samarbeidet vi har hatt i ledelsen. Det er nok av oppgaver å ta fatt på, selv om jeg håper at noen fortsatt vil følge med på det som foregår på kirkelig sektor. En fagforening må være det som medlemmene og samtiden til enhver tid krever.

På en (note)skala fra en til tolv, hvor optimistisk er du for musikkens og scenekunstens rolle i Norge?

– 12!