Anders Odden: Myndighetene har null respekt for musikere og kunstnere

Kontekst vil med en serie intervjuer vise hvordan folk i kulturlivet rammes likt og ulikt av koronatiltakene. Vi kaller intervjuserien: Koronarutinen.

– Det er viktigere enn noen gang at noen kjemper for musikernes rettigheter. For kivingen om midler i bransjen kommer bare til å bli verre og verre, sier Anders Odden.

Odden er låtskriver, vokalist og gitarist. Med en mannsalders karriere på metalscenen. I 1988 stiftet han re-aktuelle Cadaver, norges første death-metalband. Senere har han spilt med både Apotygma Berzerk og Magenta, samt Satyricon, som han fortsatt turnerer med.

Han er ikke nådig når han omtaler både forrige og sittende regjerings håndtering av kulturfeltet under pandemien.

– Myndighetene har null respekt for musikere og kunstnere. De nekter oss å jobbe, kommer med støtteordordninger for å hjelpe oss på beina, men den dagen de trakk tilbake tiltakene trakk de også tilbake stimuleringsmidlene.

– Streitingene, som jeg kaller dem, disse rød- og blårussene som styrer dette landet, trodde de hadde rydda opp. At publikum kom rett tilbake på konsert etter to år hvor de har fått hakket inn i hodet at de ikke skal stå tett sammen.

Knusende for kulturbransjen

Regjeringa ser ifølge Odden heller ikke ut til å skjønne at en produksjon tar et halvt år å sette opp. Han kjenner mange som igjen har fått alt de har arbeidet mot mer eller mindre ødelagt fordi regjeringa kutter de siste månedene med støtte. Altså det som var lovet som overgangsordninger.

– Dette har vært knusende for kulturbransjen. Det vil ta langt tid å komme tilbake på 2019-nivå. Festivalene er kastet ut med badevannet, det som var inntekstgrunnlaget vårt før. Alt er bare ødelagt.

– Veldig mange som jobber profesjonelt med musikere, som teknikkere og støtteapparat, de har jo sluttet. Hele det profesjonelle musikklivet i Norge er satt tilbake med 20 år. Så det blir spennende tider fremover.

Unntaket fra dette mener han er såkalt festartister med et ungt publikum. Disse trekker folk.

– For alle som har et voksent eller mer sofistikert publikum vil slite en god stund. Og her gråter jeg ikke for min egen syke mor. Dette gjelder mange sjangre. Ikke bare metal, men de aller fleste musikere.

Ingen utenlandsstøtte

For band som har inntekstgrunnlaget i utlandet er situasjonen, om mulig, enda verre. Et av Oddens band har tapt millioner. Fordi det ikke finnes noen kompensasjon for spillejobber utenfor landets grenser. Metallsjangeren er særlig rammet.

Norsk metall er en internasjonal suksesshistorie. Det betyr også at sjangeren er langt større ute enn her. Odden anslår at godt under 20 prosent av spilleinntektene kommer fra innenlandsjobber. Og da er han raus med det norske publikumsgrunnlaget.

– Du kan ikke snakke om musikkeksport eller satningsområde når det gjelder norsk metall. Vi er ikke en del av kulturlivet. Det er ikke norske management, norske publishere eller plateselskap.

– Eksporten er at vi drar ut og spiller. Vi er musikere som bor i Norge, men jobber ute. De som snakker om suksessen vår har ingenting med oss å gjøre. De respekterer oss ikke. Ingen støtteordninger er lagt opp for oss med internasjonal karriere. Ikke at vi hadde forventet det egentlig, heller. Vi er vant til å gjøre det beste ut av motgang.

Alt i gjeld

Odden banner saftig når han snakker om hvordan alle inntektene falt bort, ingen kompensasjon ble gitt, mens for eksempel skattekravene forble de samme.

– Kulturdepartementet og regjeringens hunsing med kulturlivet er ille. Jeg har fått litt støtte, men jeg har også tapt jævlig mye. Jeg er ikke i nærheten av å komme tilbake til der jeg var. Jeg sitter med gjeld fordi de kuttet konserten vår på Rockefeller 5. desember. Det var skjegget i postkassa.

– Heldigvis fikk jeg litt støtte fra Fond for Lyd og Bilde. Men alt har gått inn i gjeld. Jeg kunne ikke betale musikerne mine ordentlig en gang.

Merch-tap

En del av dette tapet skyldes tapt merch-salg. Merch er en av musikernes viktigste inntekstkilder. Innkjøpte T-skjorter ble stående usolgt da konserten ble avlyst. Ny konsert ble satt opp slik at det fremsto som en utsettelse. Selv om denne ga inntekter veide disse
ikke opp for tapet. Rett og slett på grunn av kostnadene som følger med en nyoppsetning.

– Erstatning for merch-salg er jo ikke med i regnestykket for kompensasjon. Det samme går for flybilletter for band og crew. Vi får ingenting for noen av disse utleggene. Støtteordningene tar ikke høyde for hvordan bransjen fungerer, hva vi lever av eller hvordan vi får inntekter.

– Du tjener jo ikke penger på musikken. Jeg regner vinyl som en del av merchen. Økningen av vinylsalget er en hype. Det er fra tre til fem prosent. Salget av musikk er utradert, utenom billettsalg. Men selv den fortjenesten må vi legge ut for på forhånd. Du får ikke kredit i form av å reise gratis i påvente av å få inn penger fra billettsalget. Det er ikke sånn det funker.

Høyere reisekostnader

Det å satse på å reise ut for å tjene penger gjør ham nesten motløs. Odden har en rekke festivaljobber booka. Men han tørr ikke bestille flybilletter ennå.

– Jeg kjenner band som skal ut å turnere i USA. De selger bra der. Men det er tester hver dag, og skulle én i bandet teste positivt så blir han sendt rett hjem. Tror noen virkelig at man kan erstatte en musiker på dagen?

– Vi kan ikke kjøpe flybilletter for 200 000 kroner vi ikke har dersom konsertene blir avlyst. Folk som spiller i Norge kan ta bilen. Men ta for eksempel Satyricon som skal spille i Mexico. Vi får en del av hyra i forkant, for å kunne kjøpe billetter. Når vi venter med å kjøpe flybilletter blir det dyrere billetter, og jo dyrere billettene er, jo mer spiser det av inntektene.

– Ser du noen løsning på dette?

– Nei. Akkurat dette er utenfor myndighetenes kontroll. De kan bare ødelegge alle vilkårene våre. Men flybilletter påvirker de jo ikke. Så det å satse på et band det er etterspørsel etter internasjonalt er vanskelig nå.

– Løsningen på at vårt marked hovedsakelig utenlands er å satse på nye prosjekter her hjemme. Og jeg gjør for så vidt det.

Mer av å ikke arrangere

Både i fjor og forfjor arrangerte Odden en egen festival. På plakaten sto navn som Arve Tellefsen, Bare Egil, Bjørn Borg, Jørn Hoel, Black Debbath, Cadaver og mange fler. I 2020 gjennomførte han helt uten støtte. Den festivalen gikk bare 80 000 i minus. Men han pantsatte huset.

– I fjor fikk jeg stimuleringsmidler. Da ble det en mindre, kompakt festival. Men jeg kunne betale artistene bedre. Da gikk jeg nesten i null. Hadde jeg ikke gjort noe ville jeg egentlig sittet bedre i det.

Og dette er ironien i det hele. For en mann som Odden, som satser både med og uten støtte, så oppleves det nesten som en straff. Fortjenesten er lavere, for å få noe til å skje. Om det blir festival igjen til sommeren er for øvrig i det blå. Den var planlagt finansiert av inntektene av spillejobber før jul. Jobber som altså ble kanselert.

Kreativt forslag

– Skulle jeg kommet med et kreativt forslag ville det være at kommunene brukte kulturhusene aktivt. Nå må artister betale for å spille. Et tiltak som ville være stimulerende var at artister fikk booke gratis, og tjente penger fra første solgte billett, mens crew ble midlertidig ansatt for å rigge.

– Dette ville vært mye mer effektivt enn alle andre tiltak til nå. Nå støttes de som er gode til å skrive søknad. Noe som er en veldig skjevfordeling. Vi musikere må betale alle andre rundt oss før vi kan tjene penger. Og det er det jeg mener med at det blir verre nå.

At forslaget vil tas til følge, og noe slikt vil skje har han imidlertid liten tro på. Men hjelpe, for alle sjangre, og alle musikere, det mener han det ville ha gjort.