Arenakonserter: Hvor kommer strømmen fra? ⋆ Kontekst
Guns N'Roses på Valle Hovin i 2018.
Krever mye strøm: Guns N’Roses kommer til Trondheim neste sommer. Her er Axl Rose og Slash på Valle Hovin i 2018. Foto:Fredrik Hagen/NTB
Tema

Arenakonserter: Hvor kommer strømmen fra?

Strømbruken kan være like stort som et kjøpesenter. Hvis Guns N’ Roses eller Taylor Swift besøker Norge kan man ikke bare putte stikkontaktene i veggen.

– I en perfekt verden vil strømmen til store arrangementer leveres med lokal strøm fra byens strømsystem, sier prosjektansvarlig i Live Nation Norway, Christian Schøyen.

Men verken Oslo eller andre store byer i Europa har nok kapasitet på alle arenaer til å kunne levere tilstrekkelig og stabil strøm.

– Oslo jobber med saken både for Voldsløkka og muligens også for Bjerke, men ingenting er ferdig ennå. Dette gjelder arenaene som tar imot de største, turnerende artistene. De fleste mindre utendørsscener har selvsagt nok strøm til konserter.

– Men hvor får man strøm fra da?

– Det vanlige er at store produksjoner som for eksempel Rammstein, reiser rundt med sin egen strøm i form av dieselaggregater. Det er snakk om to aggregater som hver yter 2500 ampere i 400 volt som går synkront. Det tilsvarer strømbehovet til et stort kjøpesenter eller sykehus.

prosjektansvarlig i Live Nation Norway, Christian Schøyen
– De største artistene reiser gjerne rundt med store dieselaggregater, forteller Christian Schøyen i Live Nation Norway. Foto:Presse

Det var ikke Live Nation som arrangerte Rammstein, presiserer Schøyen.

– Derfor vet jeg ikke akkurat hva de hadde med, men nevnte størrelse er omtrent normalen for denne type artister.

Det er altså ikke noen større forskjell på de største artistenes strømbehov i utgangspunktet.

– For eksempel vil Springsteen og Metallica ha med seg samme type strømkilde. Men de trekker trolig forskjellig strømmengde, basert på hva de har med seg av lyd og lys.

Ikke bare scene som trenger strøm

Når man snakker om strømforbruk på store konserter, er det ikke bare på scenen det foregår aktivitet. Bak scenen finnes det for eksempel en produksjonsverden som inneholder garderober, kontorer, catering, bussene til artist og mannskap. Dette trenger ganske mye strøm.

– Strømkilden til dette kommer fra det lokale nettet og er uavhengig av strømmen som brukes på scenen. Denne strømmen omtales gjerne som landstrøm, sier Schøyen.

Men hvis det ikke er nok strøm på området, må man også her ty til dieselaggregater. Og dette gjelder ikke bare bak scenen.

– Foran scenen finner du også publikumsområdet med salg av mat/drikke/merch samt belysning. Her gjelder det samme som bak scenen: Finnes det ikke landstrøm, må man bruke aggregater.

– Kan man si noe om utviklingen av bruk av aggregater på storkonserter gjennom årene?

– Siden jeg startet i denne bransjen, mot slutten av 80-tallet, har utviklingen gått mot at aggregatene er blitt mer stillegående og mindre forurensende. De er blitt «smarte» i bruk. Dette merkes igjen på redusert forbruk av diesel, men det leveres samme mengde strøm, forteller Schøyen.

– Finnes det alternativ til aggregater som går på diesel?

– Ja. Det har i den senere tid vært utprøvd battericontainere som ett alternativ til dieselaggregater.

Dette har potensial forteller Schøyen, men per i dag er ikke dette et reelt alternativ til generatorstrøm.

– Vi har innimellom opplevd at batteripakkene ikke har vært helt stabile på leveranse av strøm. Og de er store i størrelse! Vi snakker om tjue og førti fots containere. Men vi regner med at de som leverer disse batteriene vil ha et bedre produkt om tre til fem år.

Batteripakker er dyre å frakte

Også Bjørnar Paulsen, Head of Music i All Things Live, kan bekrefte at aggregatene er blitt bedre og at mange festivaler prøver å bruke biodiesel og lignende for å forurense mindre.

– Vi er absolutt bevisste på dette, og ting er blitt bedre, men det er en klar utfordring, sier Paulsen.

Bjørnar Paulsen, Head of Music i All Things Live
– Festivaler og store konserter prøver å forurense minst mulig, sier Bjørnar Paulsen i All Things Live. Foto:Presse

– Vi har sett på de store battericontainerne. Det er lovende teknologi. Men de er svære så hvis man skal slepe rundt på dem, så kan det hende at vinninga går opp i spinninga. Frakten krever nemlig veldig mye. Gi det noen år for å modnes. Det har definitivt noe for seg.

Ledningsnettet avgjør

Det er ikke bare mengden strøm som arenaen trenger, men også kapasiteten i ledningsnettet som dikterer hvordan strømforsyningen til konserten er.

– I mange tilfelle finnes det i prinsippet nok strøm, men begrensninger i nettet gjør at man ikke får den fram uten å mørklegge nabolaget, sier Paulsen.

– Som regel er strømmen lagt opp til jevn bruk, men den klarer ikke toppene som en konsert krever.

Strømbruken er som vi allerede har sett, veldig avhengig av spillestedet og hvorvidt scenene er permanente eller rigges for anledningen til store, turnerende artister.

– Det er svært få arenaer som har tilstrekkelig med strøm, men jeg vet Oslo kommune jobber med saken. Både Tøyenparken (Øya) og Sofienbergparken (Piknik i Parken) har opplegg som ikke trenger aggregater.

Mer bruk av LED og biodiesel

– Har artistene forskjellige krav til strøm og effekt?

– Hvis man ser på artistenes krav til strøm, så er det mye likt. Uten at jeg helt har tall på det, så er det nok grunn til å tro at selv om LED-lamper bruker mye mindre strøm enn de gamle glødepærene, så bruker man i dag mange flere lamper, ofte bevegelige roboter og ikke minst store LED-skjermer. I sum vil de kreve en del strøm.

– Lysteknologien har endret seg mye, men hva med lyd? Er overgangen til digitale miksere gjort store endringer?

– Nei, egentlig ikke. Den digitale lydinformasjonen går mest via signalkabler og mikserne trekker ikke mye strøm. Men forsterkerne trenger en del og der har det holdt seg ganske stabilt i mange år.