– Hverdagen består i å flytte og kansellere arrangementer. Det er jo veldig spesielt, sier Frank Nes, daglig leder i Bergen Live.

Da Musikkultur besøkte arrangørselskapet i mai, var de 12 heltidsansatte permittert i ulik grad.

– Usikkerheten er noe av det verste

– Noe av det aller verste i denne perioden har vært usikkerheten. Du aner ikke om eller når du kan arrangere, om du får noe hjelp eller støtte… det kjenner jeg på, både som arrangør og personalansvarlig, sier Nes.

Vi sitter i Snekkerbrakken på Bergenhus festning, et lite selskapslokale som vanligvis bare leies ut privat. Nå er baren åpen for hvermannsen, uteservering inkludert, i et forsøk på å holde hodet over vannet.

Bergen Live har et stort konsertvolum, men små marginer. Sommeren utgjør 70-80 prosent av totalomsetningen.

Flytter artister til neste år

Nes har arrangert konserter i 27 år, og vært en nøkkelfigur i å gjøre Bergen til en betydelig konsertby. Han er også leder for Bergenfest, som går av stabelen i midten av juni hvert år. I fjor spilte verdensstjerner som Patti Smith og Bon Iver, men i år er det i stor grad norske artister som topper plakaten.

Nesten samtlige har sagt ja til å la seg overføre til neste års festival, ifølge Nes.

– Det er det vi bruker mest tid på, å flytte alle og sette sammen neste års program. Den kabalen begynte vi med før forbudene kom, da jeg så hvilken vei det kom til å gå, forteller han.

– Sterk fellesskapsfølelse i bransjen

Men ikke alt er svart: oppi all tristessen merker Nes en sterk fellesskapsfølelse i bransjen. Han forteller at både artister og management har en god tilnærming til situasjonen, og festivalene har søkt sammen.

– Ellers i året går man kanskje og skuler litt på hverandre, ler han.

– Sånn sett har dette vært fint. Og Norske konsertarrangører og Virke har gjort en kjempejobb. Vi er blitt en mer synlig bransje.

– Vettskremt over hvor lite departementet vet

Nes sier han er «vettskremt» over hvor lite folk i departementet vet om hvordan kultursektoren fungerer utenfor institusjonene.

– Jeg har hatt litt vondt av vår ferske kulturminister, men han har fått et krasjkurs i kulturdrift. Man merker at pop/rock-sjangeren er en ung grein av bransjen: det offentlige har oversikten over det klassiske feltet og institusjonene, men ikke den store underskogen.

Dette speiles i kompensasjonsordningene, som slår dårlig ut for «oss som ikke driver fabrikk», mener Nes.

– En stor del av næringskjeden faller utenfor. Ordningen passer bedre for kinoer, for eksempel, som har en jevn strøm av forestillinger året rundt.

– Mest bekymret for andre

Også andre deler av «underskogen» blir rammet: som leverandørbransjen. De har ikke fått direkte yrkesforbud – men har ingen å levere til.

Samtidig understreker Nes at det er viktig å være konstruktiv, selv om situasjonen er dramatisk.

– Det har nok ikke vært enkelt for dem som har jobbet fram disse ordningene. Men om støtten må forlenges, håper jeg de tar lærdom av tilbakemeldingene.

Alt i alt tror Nes Bergenfest vil klare seg.

– Jeg er bekymret, men aller mest for andre. Underleverandører og småbedrifter. 2020 blir et økonomisk blodbad.

– Vise nøysomhet i alle ledd

Sjansen for at de skal komme nær «noe som ligner normal drift» i 2020, har han liten tro på. Det vil også ta tid før kjøpekraften er tilbake, spår han.

– Vi må nok gå ned på honorarer, tilpasse billettpriser…

– Vil de stige veldig neste sommer?

– Tja, vi har et valg her. Vi kan stå sammen som bransje, vise nøysomhet i alle ledd, og sørge for at prisene ikke går opp. Jeg håper det kan komme noe godt ut av dette også, sier Nes.