– Dette var først og fremst en streik for kirkens framtid, mener Yngvild Wattum Stuksrud.

Hun er organist i Vardåsen menighet, og er en av dem som har vært i streik.

– Det var mye oppmerksomhet om prestenes lønn, men viktigst var det at dette var en streik for alle de langtidsutdannede i kirken.

Partene er blitt enige om et partssammensatt arbeid som skal se nærmere på en ny, felles innretning for tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke. Arbeidstakerne har også krevd et lønnsløft for ansatte med fire års høyere utdanning og ett års nødvendig tilleggsutdanning. Dette har vært Creos viktigste krav.

• Les også: Kirkemusikere i streik fra lørdag

Lavt lønnsnivå i kirken

Lønnsnivået i kirken er generelt lavt i forhold til utdanningsnivå. Organist Yngvild Wattum Stuksrud er svært fornøyd med utfallet av streiken.

– Men det er nå arbeidet begynner med å forhandle om et felles lønnssystem i kirken som er rettferdig og bra for alle. Mange kirkemusikere har lang utdannelse, og det er viktig at de får lønn som samsvarer med utdannelsen, sier Wattum Stuksrud.

Solidaritetsstreik

Grunnlaget for streiken har sitt utspring i en avtale prestene gjorde med departementet for seks år siden. Tanken var at prestene skulle få kompensasjon for bortfall av tjenestebolig da kirken ble fristilt fra staten.

– Denne avtalen var ikke arbeidsgiverorganisasjonen KA villig til å videreføre, derfor brøt vi forhandlingene, sier nestleder i Creo, Anders Hovind.

– Effekten av dette ville rammet alle som arbeider i kirken, ikke minst kirkemusikerne. KAs tilbud ville ført til at prestene gikk ned i lønn. På sikt skal lønningene i kirken harmoniseres. Og sjøl om dette var en solidaritetsstreik med prestene, så er det også så enkelt som at det lønner seg å være solidarisk. Hvis prestene går ned i lønn, vil også lønnsutviklingen for våre medlemmer bli dårligere på sikt. Disse tingene henger sammen, sier Hovind.

Krevende å streike i høytiden

Yngvild Wattum Stuksrud synes det var krevende å være i streik, særlig i jula.

– Jula er høysesong i kirken, og de fleste av oss synes det er den fineste tiden på jobb. Jeg felte mange tårer for at jeg ikke fikk jobbe på julaften og 1. juledag. Likevel var jeg ikke i tvil om at det var meningsfylt å streike. Skal kirken overleve, og holde på sine dyktige medarbeidere, er det helt avgjørende at den tilbyr lønninger som er konkurransedyktige. Det er på høy tid at vi sier ifra.

– Ville ikke ført til lavere lønn

Arbeidsgiverorganisasjonen KA mener at forslaget de opprinnelig la på bordet ikke ville ført til lavere lønn for de ansatte i kirken. I en e-post til Musikkultur skriver Ingrid B. Tenfjord, avdelingsdirektør i KA:

– Boligkompensasjonen for prester ble gitt med varig virkning for alle ansatte i 2015 og alle som er blitt ansatt etter det. Spørsmålet var om den også skulle gjelde for dem som ble ansatt seks år etter at boplikten opphørte.

Økonomisk ramme på 1,7 prosent

Oppgjøret i kirken har en økonomisk ramme på 1,7 prosent, som er på nivå med arbeidslivet for øvrig.

KA skriver på sin nettside: «Et viktig skritt nærmere et skreddersydd kirkelig lønnssystem».

– Arbeidet med harmonisering har allerede pågått over flere år og har vist seg å være komplisert. Nå som streiken er over, vil vi sammen med arbeidstakerorganisasjonene gjenoppta arbeidet med å utvikle et framtidig kirkelig lønnssystem som både kan fungere rekrutterende og samtidig være økonomisk bærekraftig, sier Tenfjord på KAs nettsider.

Se mer om resultatet i faktaboks.